Så akutt behov for bedre varsling:
En kriseøvelse på Mysen ungdomsskole ble startskuddet for beredskapspakken Alertify, med en varslingsapp som kan redde liv.
Episoder med vold, trusler og utagerende atferd forkommer stadig oftere både på skoler og ellers, og under en kriseøvelse ble realfagslærer Kristoffer Løvholen oppmerksom på at han i «en skarp situasjon» ikke har mulighet til å varsle riktige personer eller nødinstanser raskt nok.
– Det satte en støkk i meg. Hvis det oppstår en voldshendelse, vil de første minuttene være kritiske. Den tiden som vi i dag bruker på å varsle, har vi ikke når det virkelig gjelder, poengterer Løvholen.
Barne- og ungdomsarbeider på skolen, Espen Ukkestad Hansen, hadde samme følelse.
– Scenarioet var livstruende vold, og etter en nedtelling måtte vi ta et valg – barrikadere oss i klasserommet eller evakuere. Det eneste vi hadde å gå på var magefølelsen. Vi visste ikke hvor i bygget trusselen var, hvem som visste hva eller om hjelp var på vei. Det er en ubehagelig følelse å stå alene med et kritisk valg uten nok informasjon. Det måtte jo finnes en bedre løsning, tenkte han.
Den fant de ikke. Derfor bestemte de engasjerte og tech-interesserte karene seg for å lage løsningen selv.
Etter at de hadde skisserte en løsning laget Hansen den første versjonen av varslingsappen Alertify ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter hentet de inn en tredje person, utvikler Thomas Waaden, som bygget appen på nytt til dagens prototype.
Dermed var tiden inne til å ta dette et steg videre, til å tenke kommersielt og starte bedrift. Og det tror de ikke at de hadde klart uten oppstartslos Irene Høyland Berg i DNB.
– Irene så noe i oss. Hun stilte opp, hadde troen og hjalp oss med å etablere Alertify Norge AS på en skikkelig måte. Siden vi gjør dette på kveldstid ved siden av fulltidsjobber har hun betydd mer for oss enn hun aner, fastslår Løvholen.
Lenger ned i saken får du vite hvordan DNBs Oppstartslos hjalp dem med å starte bedrift.
Elverum kommune kan bli Alertify sin første testkunde. Kommunen skal teste forskjellen på øvelse med og uten Alertify, og her vil også nødetatene delta.
– Det blir spennende fordi det vil gi oss verdifulle erfaringer før vi skalerer videre, sier Hansen.
De ønsker å implementere Feide-innlogging i appen, som skolen og andre offentlige etater bruker. Neste steg blir å koble den til en knapp lærerne kan henge rundt halsen, som en trygghetsalarm.
– Vi har sjekket ut at det lar seg gjøre, men det vil koste litt, sier Kristoffer.
Ambisjonen deres er at Alertify skal bli standard i Norge slik de har sett at lignende systemer er det i USA og Tyskland.
Mens Løvholen og Hansen blir intervjuet i bankens resepsjonsområde i Bjørvika i Oslo, kommer DNB-kollega Stine Sørvig bort til oss og bekrefter behovet for Alertify-appen. Hun er utdannet lektor og tidligere lærer og har overhørt hva vi snakker om.
– Dette høres bare så bra ut! Spesielt jeg som ikke er så stor skulle gjerne hatt en knapp å trykke på for å tilkalle hjelp i enkelte situasjoner. Nå finner mange lærere seg andre jobber. Økt trygghet kan bidra til at flere kommer tilbake til skolen, tror hun.
Hansen sendte en mail til oppstartslos@dnb.no, og kort tid etterpå kom DNBs Irene Høyland Berg tilbake til ham. Siden har banken bistått dem med:
Med ett trykk på mobilen varsler du alle ansatte i et bygg på under tre sekunder. Et sanntidskart viser akkurat hva som skjer og hvor. Alertify er mer enn en app og snart en knapp som du kan henge rundt halsen. Det er en komplett beredskapspakke med risikovurdering, beredskapsplan, opplæring og øvelser. Les mer på alertify-norge.no
I dag bruker norske skoler fortsatt ringelister og SMS når noe alvorlig skjer, ifølge gründerne. Dermed drukner en nødmelding blant hundre andre beskjeder. Og i minuttene det tar å varsle alle skjer det ting som ikke burde skje.