Ansatt eller næringsdrivende?

Oppstartslosene i DNB blir ofte kontaktet av kunder som har fått tilbud om å etablere enkeltpersonsforetak og fakturere oppdragsgiver for timer, heller enn å være fast ansatt med lønn. Særlig innen salg, trenings- og byggebransjen virker dette vanlig.

Mange lurer på om dette er «lov». Andre vil ha tips om hvor mye de skal «legge på» ved fakturering for å kompensere for manglende feriepenger og sosiale goder.

Regelverk rundt ansettelse versus næring

Det er svært viktig å være klar over at i Norge står ikke partene fritt til å selv avgjøre om de står i en ansettelses- eller næringsrelasjon til hverandre. De kan være skjønt enige om at det her dreier seg om næring og at timefakturering er en god løsning, men ved ettersyn kan det likevel konkluderes med at dette i realiteten er et ansettelsesforhold.

Det er en rekke kriterier som gjelder for å bedømme dette, og dersom en her tråkker feil risikerer oppdragsgiver/arbeidsgiver reaksjoner som etterbetaling av skatt og avgifter, og i grove tilfeller straffeansvar.

Kriterier

For at det du gjør for din oppdragsgiver skal kunne regnes som næringsvirksomhet må visse vilkår være oppfylt:

• Du utfører det på egen regning og risiko.
• Virksomheten du utfører skal være av en viss varighet og omfang.
• Virksomheten må være egnet til å gi overskudd.
• Virksomheten må innebære aktivitet.

Viktigst for denne diskusjonen er egen regning og risiko.

Egen regning betyr at du selv dekker kostnadene ved å utføre arbeidet. Designer du websider for klienter fra hjemmekontoret ditt på egen PC har du utgifter til materiale og driftsmidler du dekker selv. Dette trekker i retning av næringsvirksomhet. Driver du imidlertid med salg fra lokalene og med utstyret til oppdragsgiver kan dette indikere at du er i et arbeidstakerforhold.

Risiko innebærer at man har påtatt seg et oppdrag, og derfor har ansvaret for at det leveres i henhold til avtale. Oppdragsgiver har ikke faglig eller administrativ instruksjonsmyndighet og kan derfor ikke diktere hvordan du jobber. Næringsdrivende bærer derfor risiko for reklamasjon dersom resultatet ikke er godt nok, og kan ikke minst gå med underskudd dersom de har feilberegnet hvor store utgifter de har ved å levere.

Andre momenter som trekker i retning av næringsvirksomhet er at man har regelmessig flere oppdragsgivere, oppdragsgiver betaler for oppdraget samlet, og man kan stille med andre enn seg selv, eksempelvis egne ansatte.

Det må en helhetsvurdering til for å si om man snakker om et næringsforhold eller et arbeidstakerforhold. Er du usikker har Skatteetaten utviklet en god veiledning. Du kan også kontakte Skatteetaten, Arbeidstilsynet eller DNB Oppstartslos.

Timefakturering

En vanlig problemstilling er som følger: «Jeg har vært ansatt med en timelønn på kr 250, men nå skal jeg begynne for meg selv. Hvor mye bør jeg fakturere per time for å holde samme levestandard som jeg er vant til?»

Når man har vært ansatt er det naturlig at en er vant med å tenke timepris. Som selvstendig næringsdrivende er imidlertid ikke alltid dette det mest gunstige for deg. Dersom du fakturerer for oppdraget som helhet står du ofte friere til å ta betalt basert på faktorer som oppdragets varighet og vanskelighetsgrad, oppdragsgivers betalingsevne og omdømme, og hvor mange andre oppdrag du har. Eksempelvis vil du kanskje ønske å ta mer fra en tidspresset oppdragsgiver med et stort budsjett, mens du kan være villig til å ta kostpris fra en aktør som kan gi deg godt omdømme og nye kunder.

Uansett hvordan du ønsker å fakturere kan det være fornuftig å begynne med å beregne minimumsprisen din per time. Dette er den laveste prisen du trenger å ta per time for å dekke dine utgifter og tjene akkurat nok til livets opphold. Utover dette prisgulvet ønsker du selvsagt å ta så mye som markedet kan bære.

Minimumspris

Du begynner med å beregne dekningspunktet eller nullpunktprisen, det vil si punktet der inntektene akkurat dekker utgiftene (materiell, driftsmidler, leie av lokale etc). Dette er behørig dekket i standardtekster om bedriftsøkonomi samt andre steder på nett, så vi skal ikke gå inn på det her.

På nullpunktprisen legger du på inntekt eller fortjeneste. Dette er det du skal leve av. Her er det viktig å huske at som ansatt hadde du tilgang til sikkerhet og sosiale goder du ikke lenger har som selvstendig næringsdrivende. Dette må du derfor kompenseres for.

Manglende sikkerhet og goder som selvstendig næringsdrivende

• Næringsdrivende er dårligere stilt i forhold til sykepenger. Du har bare rett til 65% dekning av inntektsgrunnlaget fra og med 17. sykedag. Dette kan kompenseres med egen tilleggstrygd, men dette koster penger.
• Som ansatt betaler din arbeidsgiver for obligatorisk yrkesskadeforsikring i tilfelle du skulle bli syk, skadet eller omkomme i forbindelse med arbeidet. Som næringsdrivende vil du måtte tegne egen forsikring dersom du ønsker denne beskyttelsen.
• Næringsdrivende har ingen rettigheter i forhold til særbestemmelsene i folketrygden om yrkesskade og yrkessykdom. Man kan imidlertid tegne frivillig yrkesskadetrygd.
• Som næringsdrivende er du selv personlig ansvarlig for foretakets gjeld. Ansvarsforsikring kan beskytte deg dersom virksomheten skulle bli erstatningsansvarlig.
• Næringsdrivende har i utgangspunktet ingen rettigheter under arbeidsmiljøloven, men enkelte av lovens bestemmelser har blitt gjort gjeldende også for næringsdrivende.
• Næringsdrivende har ikke krav på ferie eller feriepenger, og må derfor ta ansvar for dette selv.
• Ansatte er beskyttet mot usaklig permittering gjennom en rekke bestemmelser, næringsdrivende har ikke denne sikkerheten.
• Næringsdrivende har som hovedregel ikke krav på dagpenger ved arbeidsledighet.

Ekstra plikter som selvstendig næringsdrivende

• Du har bokføringsplikt (ENK) og må føre regnskap etter reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.
• Du må passe på skatten selv og betale forskuddsskatt.
• Innhenting av MVA og levering av momsoppgave.
• Du må betale trygdeavgift til folketrygden etter høy sats (10,7%)

Hvor mye hver av disse elementene skal vektes varierer fra person til person. Er du ung og frisk betyr det kanskje ikke så mye for deg at du er dårligere sikret når det kommer til sykepenger. For de av oss med skralere helse vil det kanskje bli nødvendig å sikre seg med den relativt dyre tilleggstrygden, og det kan gjøre det nødvendig å ta høyere timepriser.

Så, hvor mye skal man ta? Det er velkjent at det å ha ansatte koster mer enn lønnen. Pensjon, forsikring, administrasjon, HMS, sosiale tiltak og andre utgifter gjør at de reelle kostnadene for arbeidsgiver ofte anslås til å bli mellom 20 – 40 prosent høyere. Mange som begynner for seg selv tar dette som et utgangspunkt for hvor mye de skal kompensere seg selv for at de overtar dette ansvaret. Ønsker de eksempelvis å tjene tilsvarende 250 kroner timen i lønn legger de på 40% og fakturerer 350 kroner.

Dette tar imidlertid ikke hensyn til at det er betydelige stordriftsfordeler ved å ha flere ansatte, og dine tilleggskostnader vil kanskje være høyere. Du må også ta hensyn til at ikke alle timer vil være fakturerbare. Salg, markedsføring, nettverksbygging og regnskap er aktiviteter som tar mye tid men ikke kan faktureres kunden.

Vi anbefaler derfor å tenke nøye gjennom alle elementene vi har gått gjennom i denne artikkelen, og ta en helhetsvurdering på hva som er din akseptable timepris.

Vær nøktern, men husk at dette er din egen minimumspris. Vi ser ofte at ferske næringsdrivende undervurderer verdien deres tjenester og kompetanse har for kundene. Se hvordan markedet reagerer, og erfarer du at du kan ta mer så gjør du selvsagt det.

Du leker tross alt ikke butikk.