Den sakte kampen mot rask mote

- De fleste ble overrasket over at jeg startet i klesbransjen, for jeg er ikke så veldig opptatt av klær. Slik jeg ser det er det en fordel. Det gjør det lettere for meg å fokusere på basisvarer fremfor trender, konstaterer Monica Langeland. 

Døren inn til klesbransjen

Etter 15 år i fiskeribransjen, og to runder med mammapermisjon, ønsket hun å gjøre en forskjell for havet og miljøet. Hva kunne hun bidra med? Svaret fant hun på FINN.no. I 2019 kjøpte Monica nettbutikken Grønt Skift, som utelukkende har økologiske og etisk produserte klær. 

“Kan du leve av dette?” lurte sjefen hennes på. Hun tok 50 prosent permisjon og satset. I 2019 omsatte nettbutikken for en million kroner i året. I 2021 rundet de fire millioner. 

Den sprudlende gründeren tilbringer fortsatt halvparten av tiden sin blant hyller av bærekraftige klær på Kokstad i Bergen, men om det økte fokuset på miljø taler for seg vil hun nok bli mer å se der fremover. 

- Det er veldig fint å se at miljøengasjementet er stigende. Klesindustrien står for en stor andel av verdens klimagassutslipp. Men det handler ikke bare om miljø. Skal noen sulte for at vi skal kunne kjøpe en T-skjorte til 99 kroner?

Må heie på det som er positivt

I Norge eier vi i snitt 352 plagg per person. Selv har hun jobbet med å minske garderoben siden 2011 - med 100 plagg til Fretex hvert år. Med eget Excel-ark med oversikt over alle plagg. Der har hun full kontroll på kapselgarderoben, hvor hun har deler av garderoben fremme hver sesong. 

- Alle kan ikke gjøre alt perfekt. Men alle kan gjøre litt, og tenke på hva de spiser og hva de kjøper av klær. Hvis vi begynner med flyskam og kleskam gidder ikke folk å forholde seg til det. Vi må heie på det som er positivt, mener hun.

Krever store samfunnsendringer

Monica har gått fra å ikke ha kunnskap om sertifiseringer til en nettbutikk kun bestående av sertifiserte eller brukte plagg. Hun mener konkurransevilkårene bør bli jevnere, og at det bør koste ekstra om en bedrift ikke kan vise til at produksjonen av klærne er etisk og miljøvennlig. 

- Det er mye grønnvasking, og vanskelig å finne frem for forbrukerne. 

Noe av det som har overrasket henne mest er innkjøpsrutinene til klesbutikkene. 700 tonn overskuddsvarer som ikke kan selges neste år blir hvert år kastet da det må betales skatter og avgifter om klærne skal doneres. 

- En ting er vi forbrukere, men særlig de store bedriftene må ta mer ansvar. Det må regjeringen og politikerne også. Det krever store samfunnsendringer for å bryte de etablerte vanene. 

Profileringsklær og egen kolleksjon

Monica forteller at stadig flere bedrifter ønsker å ta bærekraftige valg. 

- Per mai 2022 har vi solgt profileringsklær for like mye som i hele fjor. 

Med blant annet Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Miljøpartiet De Grønne, NRK og Hydro på kundelisten er det tydelig at Grønt Skift har etablert seg som en solid og sikker aktør i bedriftsmarkedet. 

 Det er fint at vi grønne heier på hverandre. 

Lansere eget merke

Fremover satser Grønt Skift på profileringsklær for bedrifter. I tillegg er planen å lansere eget merke i løpet av høsten. Det skal naturligvis ikke være trendbasert, men varer som kan brukes sesong etter sesong. 

Økt omsetning og satsing gjør at bedriften har behov for større lokale. Gjerne i Fyllingsdalen så driftsansvarlig Alice og markedsansvarlig Camillla kan gå eller sykle til jobb.

- Så hvis noen har et lyst og rimelig lokale til leie der er det bare å ta kontakt, oppfordrer Monica.

Må være “first mover”

Overgangen fra fulltidsjobb i fiskeribransjen til gründerlivet har ikke bare vært enkel for Monica og de rundt henne. 

- Mamma har vært bekymret, og skulle egentlig ønske at jeg holdt meg til en jobb med trygg inntekt og regulert arbeidstid. 

Men Monica er ikke typen som bekymrer seg. 

- Jeg ville ikke startet med Grønt Skift om jeg var pessimist. Man trenger stå-på-vilje. Alle personlighetstester jeg har tatt har vist at jeg er en gründertype, så det lå vel i kortene at jeg måtte ta sjansen. 

Det går opp og ned

Samtidig legger hun ikke skjul på at det går opp og ned, og at det er mye følelser knyttet til det å være gründer. Med høye topper og lave bunner. Men med en målsetning på fem millioner i omsetning i 2022 er forhåpentligvis en av toppene å bli Gasellebedrift. 

- I dag er vi størst i Norge på å ha kun sertifiserte klær. Da må vi være en “first mover”, og ta risiko. Selv om det er skummelt. Og så håper vi å få gode råd underveis, sier hun og nikker mot Bengt Leite, som er hennes bedriftsrådgiver i DNB. 

Monica ble koplet med Bengt etter at hun traff Maria Bøthun, som er grunder- og vekstekspert i DNB på Vestlandet, på et Connect Ban-arrangement. I møtet ble det diskutert ulike muligheter for finansiering. Blant annet lån under vekstgarantiordningen, som bankene har sammen med Innovasjon Norge, og ordinær bankfinansiering. Det resulterte raskt i et lån til økt satsing på profilering og bedriftsmarkedet.

- Det er vårt ansvar å vise hva som er mulig. Dette lånet er en konsekvens av måten du har drevet på, og at vi har troen på deg og det du driver med, sier Leite.

Regionbanksjef Wik Sætre nikker bekreftende. 

- Vi må skape flere fremtidige arbeidsplasser i Norge, og derfor er det viktig med flere gründere. I tillegg viser tallene en overvekt av mannlige gründere, så vi ønsker å hjelpe kvinner som Monica til å satse, sier hun og fortsetter: 

- Hvis ikke vi satser på bedrifter som Grønt Skift, hvem skal da gjøre det? Det er en del av vårt samfunnsansvar som bank. Det er krevende å være gründer, og vi har en viktig rolle som rådgiver og sparringspartner for våre kunder. 

Bruker gründererfaring på flere felt

Monica er en dame som har mye på gang, og lar seg lett engasjere. Med halve arbeidstiden i fiskeribransjen, er likestilling og debatten rundt temaet noe som har opptatt henne i større grad de senere årene. Det har resultert i konferansen Havets Verdiskapere i Bergen 29. september i år. Med på laget har hun Kathleen Offman Mathisen i Grieg Seafood og Mariann Frantsen i Pelagisk Forening, en faglig interesseorganisasjon for fiskebåtrederier langs norskekysten. På scenen vil det være store navn som Erna Solberg, fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran og Anja Hammerseng-Edin. 

- Man tenker ofte for lite, og at man skal gjøre alt selv. Men det beste er gjerne å fokusere på det man skal være best på selv, og få hjelp til resten. Jeg hadde aldri vært med å starte Havets Verdiskapere uten erfaringene fra Grønt Skift, sier Monica. 

- Jeg utfordrer flere til å ta sjansen til å starte noe selv, for det er tross alt ganske trygt i Norge.