Dette trenger du å vite om holdingselskap

Sist oppdatert 16. august 2019.

INGEN DRIFT: Et holdingselskap er et aksjeselskap som ikke har andre oppgaver enn å eie aksjer i andre selskaper. «Ikke andre oppgaver» betyr at det er ingen drift å snakke om; en selger ikke pølser, konsulenttimer eller klær.
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 16. aug 2019
Artikkelen er flere år gammel

Mange gründere kontakter Oppstartslos med spørsmål om holdingselskap. Her er det viktigste å vite.

Dersom du er nystøpt eller blivende gründer er holdingselskap et tema du ganske sikkert har støtt på en del ganger. Kanskje har du blitt fortalt at det er lurt å eie selskapet gjennom et holdingselskap «for å spare skatt», men er usikker på hva det innebærer.

Her skal vi ta for oss det viktigste å vite om holdingselskap, slik at du kan vurdere om dette er noe for deg.

Hva er et holdingselskap?

Et holdingselskap er et aksjeselskap som ikke har andre oppgaver enn å eie aksjer i andre selskaper. «Ikke andre oppgaver» betyr at det er ingen drift å snakke om; en selger ikke pølser, konsulenttimer eller klær.

Holdingselskapet er en relativt passiv juridisk person som sitter der og eier selskaper og gjør lite annet.

Mange investorer etablerer et holdingselskap for å kjøpe andeler i eksterne selskaper, men for de fleste gründere skal holdingselskapet eie din andel i selskapet du er med å starte. I stedet for at du eier selskapet eier du altså selskapet som eier selskapet.

Hvorfor ta denne tilsynelatende innviklede omveien? Hvorfor bli bestemor i stedet for mor?

Fordeler

En holdingstruktur har sine klare fordeler, og de viktigste har med beskatning å gjøre.

La oss si driftsselskapet sitter med et solid overskudd, og etter selskapsskatten ønsker man å betale utbytte til aksjonærene (aksjeeierne). Dersom aksjonæren er et menneske vil utbyttet bli effektivt beskattet med 31,68 % per 2019 (vi ignorerer her den bitte lille skjermingsrenta).

Men, dersom aksjonæren er et selskap mottar det utbyttet (nesten) skattefritt.

Fritaksmetoden?

Dette kalles fritaksmetoden, og den sier at selskapsaksjonærer som hovedregel fritas skatt på gevinst av aksjer og aksjeutbytte. Det finnes imidlertid en sjablongregel som sier at 3 % av inntekt på utbytte likevel er skattepliktig inntekt, dersom selskapsaksjonæren eier mindre enn 90 % av datterselskapet. Dette gir en effektiv beskatning på 0,66 %.

Fritaksmetoden gjelder også ved gevinst på salg av en virksomhet. Dersom du som privatperson selger aksjene dine med gevinst vil dette også bli beskattet med 31,68 %. Er det derimot holdingselskapet ditt som er aksjonær vil det ikke være skatt på salg av aksjene.

Så, betyr dette at holdingselskap gjør at du «slipper» skatt?

Svaret er nei. Som beskrevet ovenfor tilkommer skatten idet personen bak holdingselskapet henter ut gevinst til eget bruk – enten som lønn eller utbytte. En holdingstruktur er dermed en måte å utsette skatt på – når du før eller senere ønsker å nyte godt av pengene selv til å pusse opp hytta eller hjelpe ungene inn på boligmarkedet har du realisert gevinsten din og skatteregningen kommer.

Så, hva er vitsen?

Invester gevinsten

Mange gründere ønsker ikke utbytte eller gevinst på salg først og fremst til privat forbruk, men for å finansiere nye gründerideer eller investere i andre selskaper. Med et holdingselskap kan du reinvestere gevinst og utbytte uten at en knapp tredel av såkornet ditt blir spist opp først. Det betyr bedre økonomi, større spillerom og større sjanse for suksess i dine nye prosjekter.

Fra et samfunnsperspektiv skal denne skattemodellen med fritak for selskapsaksjonærer stimulere til reinvestering heller enn uttak og privat forbruk. Noe som skal gi arbeidsplasser og økonomisk aktivitet. Og når skatteregningen kommer til slutt, vil forhåpentligvis kaken som skal deles være langt større – både for deg selv og felleskassa.

Sagt på en annen måte, du beskattes i det du som privatperson begynner å spise av avlingen. Men så lenge du holder deg innenfor holdingstrukturen kan du så, høste og så på nytt så mange ganger du vil før du bestemmer deg for å høste litt til deg selv.

Holdingselskap gir deg fleksibilitet

Et holdingselskap gir deg først og fremst fleksibilitet. Skattefritt utbytte lar deg etablere andre selskaper og gjøre investeringer som lar deg spre risikoen i porteføljen din.

Når et holdingselskap eier eller kontrollerer et eller flere andre selskaper på denne måten kalles de et konsern. Selskap i et konsern kan låne penger av hverandre, eller av morselskapet. Lønn kan i visse tilfeller tas ut av holdingselskapet, og finansieres med fakturering til datterselskapene. Slik kan modne selskaper med overskudd bidra til å gi økonomisk pusterom til søsterselskap i tidlig fase.

Selskaper i et konsern der morselskapet eier mer enn 90 % av døtrene, kan også benytte skatteposisjonen til hverandre for å redusere selskapsskatten. La oss si at ett selskap i konsernet går med 100.000 i overskudd, og et annet med 100.000 i underskudd. Man vil da normalt få 22.000 kr i selskapsskatt på det ene, og en fremførbar skattefordel på underskuddet i det andre. Men siden de er i ett konsern, kan man overføre skattefordelen og slik få en besparing.

En holdingstruktur kan også bidra til å spre risiko. Har man flere separate virksomheter kan man spre dem ut over flere forskjellige selskaper, eid av samme holdingselskap. Dersom en av virksomhetene går dårlig vil det ikke påvirke de andre virksomhetene som er plassert i søsterselskap.

Når flere eier sammen

Dersom dere er flere som skal eie et aksjeselskap sammen kan det å eie gjennom hver sine holdingselskap bidra til å unngå uenighet og misnøye. Erfaringsmessig kan det over tid oppstå ønske hos enkelte eiere for utbytte, mens andre ikke har behov for det i sin privatøkonomi. Ved personlig eierskap må også sistnevnte betale 31,68% skatt på utbetalingen, for så å reinvestere privat. Ved indirekte eierskap kan de som ønsker å leve herrens glade dager ta skatteregningen sin, mens deres sparsomme partnere kan slippe unna med 0,66% ved å la pengene ligge igjen i holdingselskapet, og investere direkte derfra.

Ulemper ved holdingselskap

En ulempe ved å eie aksjer via et holdingselskap er at dersom aksjeselskapet går konkurs får ikke selskapsaksjonærer fradrag på tapet. Fritaksmetoden går begge veier; man får kun fradrag for tap dersom gevinst ville utløst skatt.

For eiere som jobber i driftsselskapet kan indirekte eierskap også gi mindre fleksibilitet når det kommer til å velge om man vil ta ut penger som lønn eller utbytte. Dersom skattemyndighetene mener at utbetalingen er foranlediget eiers arbeid i selskapet, ikke eierskapet i seg selv, kan utbytte bli skattemessig omklassifisert som lønn, med påfølgende krav om arbeidsgiveravgift og skatt.

Dette er et komplisert område og ved usikkerhet kan det være verdt å kontakte en skatteadvokat eller annen kvalifisert rådgiver for hjelp.

Bør «alle» velge holdingselskap?

Ikke nødvendigvis. I tillegg til problemstillingene over er det selvsagt slik at et ekstra selskap betyr to registreringer i Foretaksregisteret, mer administrasjon og to årsregnskap som må leveres. Ønsker du kun å skape din egen arbeidsplass og har liten interesse i verken flere virksomheter eller investeringer, er det lite å hente på en holdingstruktur.

Imidlertid er det slik at dersom man etter et par års drift ser at man burde ha hatt en holdingstruktur på plass kan det bli svært dyrt å få det til i ettertid. Etter vår erfaring er det derfor flere som angrer på at de ikke etablerte et holdingselskap, enn motsatt.

Vi vil derfor anbefale at du i det minste setter deg inn i temaet, søker kvalifisert hjelp om du kjenner behov for det, og tar en informert og veloverveid avgjørelse.

Lykke til!