Fra ME-rammet til reiselivsgründer

Før gründerreisen tok form, levde Gro Linn Gamst i flere år med ME. Det var en periode der energien var borte, hverdagen innskrenket og fremtiden usikker. Arbeidsevnen var sterkt redusert, og livet ble preget av venting – på bedring, på svar, på overskudd.

– Jeg hadde ME i mange år. Jeg var syk lenge, sier Gamst.

Kontrasten til i dag er fortsatt vanskelig for henne å ta inn.

– Nå driver jeg et internasjonalt selskap med krevende kunder og omsetter for 35 millioner. Jeg skjønner det ikke selv. Det er helt surrealistisk, sier hun.

Erfaringen har satt spor i måten hun leder på. Bevisstheten rundt energi, restitusjon og bærekraft – også i arbeidslivet – er blitt en del av kulturen hun bygger i Nordfolk. Historien gjør reisen hennes ekstra sterk: Fra en tilværelse der alt sto stille, til et liv i høyt tempo, med ansvar, ambisjoner og internasjonal rekkevidde.

Vi hopper litt tilbake i tid.

Da hun forlot den trygge jobben i det sunnmørs-orienterte reiselivsselskapet 62° Nord, var det ikke fordi hun hadde en ferdig plan i hånden, men fordi hun kjente det på kroppen. En følelse som fortalte henne at tiden var inne, selv om hun ennå ikke visste hva hun skulle skape. Det eneste hun visste var et ønske om at noe nytt måtte ta form.

Midt mellom inspirasjon og idé lå også en stor sårbarhet. Det å starte alene, uten sikkerhetsnett, er krevende. Selv for en som er vant til høyt tempo og internasjonalt ansvar. Og det var akkurat der DNB ble avgjørende. Allerede i den første praten med Thomas Skjong, kundeansvarlig i DNB Ålesund, skjønte hun at hun ikke sto alene.

– Du forsto meg, og hva jeg hadde lyst til å bygge. Det var utrolig støttende, sier Gamst, mens hun henvender til Thomas, og legger til: 

– Det handlet ikke bare om penger, men om trygghet. Om at noen sa «Dette får du til!».

Den støtten kom til å følge henne gjennom hele vekstreisen. Fra de første urolige månedene til Nordfolk vokste til en internasjonal aktør med kunder som reiser i privatfly og forventer total sømløshet.

Øyeblikket hun satset – uten sikkerhetsnett

Det var først da hun satt på terrassen med mannen sin en sommerdag, at det klarnet.
– Du, jeg må bare inn og skrive en forretningsplan, sa jeg. Det var som en kraft som bare kom over meg.

To døgn senere var grunnlaget lagt: visjoner, verdier og målsettinger, blant annet ambisjonen om å bli et av verdens beste DMC‑er.

For reisende i verdensklasse trenger aktører som kjenner landet på detaljnivå. Det er den rollen Nordfolk fyller.

– Vi skal bli et av verdens beste DMC-er. Ikke beste for Norge, beste i verden, sier Gamst.

Et DMC (Destination Management Company) er bakkemannskapet for internasjonale reiseagenter: De som vet hvilke hoteller som leverer, hvilke båter som tåler uvær, hvilke guider som passer til hvilke gjester, og hvilke restauranter som egentlig holder nivået.

– Det betyr ekstremt høye standarder, høye forventninger, og samtidig en kultur der vi må puste og hente oss inn. Vi kan ikke slite oss ut. Kvalitet må komme først.

Instagram‑Norge og reiselysten som aldri stopper

Til tross for global uro, økonomisk usikkerhet og et marked der mange av kundene sitter med ansvar for store selskaper, merker Nordfolk at drømmen om Norge aldri forsvinner. Den bare forandrer rytme. For mange starter alt med et bilde, som et glimt av Lofotens dramatiske fjell, en stille kveld over Storfjorden, en dronefilm fra Bergen eller utsikten fra vognene på den ikoniske Flåmsbanen.

– De har sett nydelige bilder av Lofoten, lest artikler om Bergen og sett Flåm Railway i et magasin eller på Instagram. Det begynner ofte der, sier Gamst. Hun legger til:

– Eller naboen har vært i Norge og fortalt om turen. Da kommer forespørselen.

Derfra er det ofte bare et spørsmål om tid før Norge havner øverst på ønskelisten. Og det er sjelden en standard rute de vil ha. Det er ikke pakketurene eller de mest kjente attraksjonene som er målet. Det er kombinasjonen av fjordene, små lokalsamfunn, utsiktspunkt uten navn og de stille stundene man ikke får noe annet sted. Sunnmøre, Øye og Lofoten er faste innslag. Tromsø har også økt i popularitet.

Gamst forklarer det med enkel logikk: Bildene som skaper drømmene, er de som går viralt. Fjellvegger som stuper i havet. Et hotellrom med utsikt mot fjorden der skodda driver inn som et mykt teppe. En hånd som holder en kaffekopp i en rorbu mens nordlyset sveiper over himmelen. For high‑end markedet er det estetikk, ro, natur og tilgjengelig luksus som teller.

High‑end kunder og forventningen om det sømløse

Når kundene først kommer, er forventningene høye, men aldri aggressive, forteller hun. Snarere tvert imot.

– Jeg har ikke hatt én arrogant person. De er så takknemlige, sier Gamst, og utdyper: 

– Og det handler ikke om penger. Det handler om mennesker som setter pris på kvalitet og som vet hva god service betyr.

Forventningene ligger likevel på et nivå der ingenting kan overlates til tilfeldighetene. En kunde som betaler én million for en ferie forventer ikke bare at ting er i orden, de forventer at Nordfolk tenker for dem, justerer uten å spørre, og løser ting før kunden merker at noe var i ferd med å gå galt. Det er et servicenivå som krever årvåkenhet og dyp bransjekunnskap.

– Vi er «back‑office» hele tiden mens de er på tur. Vi følger dem tett, men diskré, forklarer hun.
Det handler om å ligge et halvt skritt foran, og aldri bak.

Og det er nettopp i det arbeidet, i det skjulte, at Nordfolk ønsker å skille seg ut. I high‑end-segmentet merker gjestene når noen har lagt sjelen sin i leveransen.

DNBs rolle og hvordan Thomas Skjong ble en del av drivkraften

Før Nordfolk fikk sine første ansatte, før selskapet hadde rutiner eller volum, og før tallene så imponerende ut, sto DNB og kunderådgiveren der som sparringpartner, kontrollinstans og mental støttespiller.

– Det gjorde enorm forskjell å kjenne at Thomas hadde ryggen min, forteller Gamst.

– Det handler om små, konkrete ting: likviditet i stille perioder, ansettelser som gjør deg sårbar, eller bare følelsen av å ha noen som forstår tempoet og bransjen.

Hun beskriver hvordan Skjong ikke bare så forretningsplanen, men også forsto mennesket bak.

– Du sa avklart dette blir business og at jeg var motoren i systemet. Det betydde utrolig mye, sier hun til Skjong.

Da Nordfolk vokste raskt – fra 10 til 20 til 35 millioner i omsetning – ble støtten enda viktigere.

– Det har vært øyeblikk der jeg har sagt: «Nå trenger jeg at du har ryggen min.» Og Thomas har alltid vært der, sier Gamst.

Oppstartsboken fra DNB ble også avgjørende i begynnelsen.

– Det ga mestringsfølelse. Jeg tenker mer de store linjene og er ikke den som er best på avregning. Den boken var helt magisk!

DNBs rolle ligger dermed ikke bare i kapital, men i trygghet, kompetanse og en kultur som ser gründeren, ikke bare tallet.

Hvorfor Norge sliter, og Nordfolk lykkes

Et av de mest interessante poengene Gamst løfter, er kontrasten mellom internasjonale forventninger og norsk servicekultur. Mange i bransjen har vist seg vanskelige å samarbeide med for luksusmarkedet. Ikke fordi produktene ikke er gode, men fordi rytmen og kommunikasjonen ikke matcher.

– Mange får ikke svar. Det kan gå 14 dager før noen svarer på en e‑post. Det er overraskende, sier Gamst.

– Vi har hørt kunder spørre: «Bruker dere å svare?» Og de mener det helt alvorlig.

Hun tror det handler om kultur. Den norske janteloven i møte med internasjonal høflighet og kommersiell presisjon. For nordmenn er «Dear James, lovely to hear from you» pompøst og unaturlig. For kunder i New York, Riyadh eller London er det grunnleggende profesjonalitet.

– Det er unorsk å åpne opp så mye for en kunde. Her hjemme skal alle behandles likt. Men i vår bransje må vi tilpasse oss de som faktisk kommer, sier Gamst.

Nordfolk har tatt inn over seg at luksusmarkedet trenger fleksibilitet og personlig oppfølging. Det holder ikke at alle får samme svar i samme tempo. Det handler om å være nær, tilgjengelig og menneskelig, og samtidig ekstremt profesjonell og rask.

Hvorfor Ålesund og Sunnmøre er perfekt for global luksus

Det er ingen tilfeldighet at Nordfolk har base i Ålesund, selv om selskapet i prinsippet kunne vært drevet fra hvor som helst i verden, og nå også har kontorer i Oslo og London. Gamst beskriver Sunnmøre som en kultur der det ikke er skummelt å starte noe nytt, snarere forventet. Det ligger en form for ureddhet i grunnfjellet og folkesjela.

I tillegg er nærheten til produktene en fordel. Sunnmøre er nesten alltid en del av rundreisene Nordfolk legger opp, og det er ikke tilfeldig: landskapet, hotellene, guidene og helheten holder nivået.

Dette gjør at Nordfolk kan levere opplevelser som er både eksklusive og autentiske, der små aktører spiller en stor rolle. Regionen er rik på lokale ildsjeler, som er en forutsetning for å skape magiske opplevelser for gjester som verdsetter det ekte framfor det masseproduserte.

Milepælene og den uventede eksplosive veksten

De fleste gründere må kjempe for første kunde. For Gamst kom forespørslene nesten før selskapet eksisterte.

– Jeg sendte én WhatsApp, og fikk svaret «Wonderful, we were looking at Tromsø». Jeg hadde ikke startet en gang, sier hun.

År 1: 10 millioner i omsetning. År 2: 20 millioner. År 3: 35–45 millioner, avhengig av hvordan man teller.

Og dette uten en salgsavdeling som aktivt banker på dører.

– Vi har ikke tid til pitching. Vi må svare på forespørslene vi allerede får, sier hun.

Små aktører som løftes av high‑end gjester

For Gamst er en av de største gledene å se hva high‑end markedet betyr for lokale aktører. Ikke de store kjedene, men familiedrevne gårder, små boutiquehotell, private guider og aktører som aldri hadde tenkt på seg selv som del av et internasjonalt luksusmarked.

– Det blir enorme ringvirkninger. Gamle gårder blir eksklusive resorter. Lokale guider får jobber de kanskje ellers ikke ville fått, sier hun.

Og noen ganger oppstår øyeblikk som setter alt i perspektiv. Som da en familie fra utlandet hadde vært på fjelltur med en lokal guide, badet i iskald elv i Romsdalen og erklærte at dette var den beste ferien de noen gang hadde hatt.

– Da blir jeg rørt. De har vært verden rundt, og så er det en elv i Romsdalen som slår alt, avslutter Gamst.