Oplanske Bioenergi
- Oplandske Bioenergi er et biokulleventyr som fanger CO₂.
- Biokull fanger CO₂, og det vil ta hundrevis av år før karbonet brytes ned og frigjøres naturlig i atmosfæren, sier daglig leder i Oplandske Bioenergi, Einar Stuve.
Biokull lages av tørrgran og biovirke som blir til overs fra skogindustrien. På Rudshøgda i Ringsaker kommune i Innlandet har Oplandske Bioenergi tatt i bruk den nye fabrikken.
Biokull fanger CO₂
- Biomassen gjennomgår en prosess (pyrolyse) hvor det forkulles og karbonet i tremassen bindes i biokullet. Skogsavfallet ville ellers ha råtnet i naturen innen kort tid, og bidratt til at karbon slippes ut i atmosfæren, sier Stuve.
Biokull forbedrer jorda både fysisk og kjemisk
Biokull kan brukes av bønder til jordforbedring, tilsetning i dyrefôr og urban treplanting.
- Biokull i seg selv er ikke gjødsel, men forbedrer jorda både fysisk og kjemisk, og gir en god klimaeffekt, sier han.
Oplandske Bioenergi selger i dag mesteparten av biokullet til bønder som fôrtilskudd og jordforbedrer, men venter på at etterspørselen øker.
- En kunde lager plen på rull, og bruker biokull for å forbedre jorda. En annen ønsker å overføre den dyrkede jorda på gården til neste generasjon i god stand, og har investert i biokull, sier Stuve.
Det bør være like naturlig å få betalt for å redusere mengden CO₂ som å betale CO₂-avgift
- Vi mener at norske bønder som tar i bruk biokull bør få betalt for at de reduserer mengden CO₂ i lufta og lagrer det som karbon i jord. Per i dag er avkastningen på å investere i biokull for liten i forhold til prisen på biokullet som derved blir for dyrt for vanlige bønder å kjøpe. Videre bør det være like naturlig å få betalt for å redusere mengden CO₂ som å betale CO₂-avgift for å slippe ut klimagassen i atmosfæren, sier Stuve.
Stuve forteller også at de har flere forsknings- og utviklingsprosjekter gående både innen landbruk og industri.
- Sammen med Skanska, Con-Form, Betong Øst, NTNU, Snøhetta arkitekter har vi for eksempel bidratt med å lage et karbonnøytralt betongprodukt. Vi har god tro på dette markedet som har betalingsevne, og som også ønsker å forbedre sine klimaregnskap, forteller Stuve.
Jan Petter Dahlum, regionbanksjef i DNB for Innlandet, er mektig imponert over Oplandske Bioenergi og anlegget de har utviklet for å lage biokull.
- Oplandske Bioenergi er et biokulleventyr som fanger CO₂, sier Dahlum.
Han forteller at DNB har et stort ansvar for å bidra til å nå målene i Parisavtalen, der det ikke skal bli mer enn 2 grader varmere på jordkloden, og helst ikke mer enn 1,5 grad innen 2050.
- Det er viktig at det kommer ny industri for å løse klimautfordringene vi står overfor, sier han.
Vi har satt oss som mål at vi skal finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1.500 milliarder kroner fram mot 2030
DNB har satt seg som mål å finansiere omstillingen og bidra til bærekraftige aktiviteter, løsninger, investeringer og innovasjon.
– Vi har derfor satt oss som mål at vi skal finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1.500 milliarder kroner fram mot 2030. Det er nesten like mye som det DNB har totalt i dag i utlån, så det er et betydelig beløp, sier Dahlum.
Annbjørg Hylland, som er kundeansvarlig i DNB, forteller at DNB har vært bedriftens finanspartner helt fra starten.
- Oplandske Bioenergi sitt pyrolyseanlegg produserer biokull som fanger CO₂, og lånet vi har gitt er det første grønne lånet på Innlandet.
Lånet er sertifisert som grønt lån
Pyrolyseanlegget for produksjon av biokull er offensivt og nyskapende, og passer godt inn i bærekraftsstrategien til DNB.
- Lånet er sertifisert som grønt lån av Det Norske Veritas innenfor kategorien «GHG (green house gass) emission reduction», dvs. reduksjon av drivhusgasser, sier Hylland.
Kilder: Oplandske Bioenergi, Nibio.no – Norsk institutt for bioøkonomi.