Oplanske Bioenergi

Norges første kommersielle fabrikk for biokull er åpnet

- Oplandske Bioenergi er et biokulleventyr som fanger CO₂.

BIOKULL: - Biokull fanger CO2, brukes til jordforbedring, som tilsetning i dyrefôr og til urban treplanting, sier Einar Stuve i Oplanske Bioenergi. Foto: Rune René Kristiansen, Oppland fylkeskommune
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 01. okt 2021
Artikkelen er flere år gammel

- Biokull fanger CO₂, og det vil ta hundrevis av år før karbonet brytes ned og frigjøres naturlig i atmosfæren, sier daglig leder i Oplandske Bioenergi, Einar Stuve.

Biokull lages av tørrgran og biovirke som blir til overs fra skogindustrien. På Rudshøgda i Ringsaker kommune i Innlandet har Oplandske Bioenergi tatt i bruk den nye fabrikken.

Biokull fanger CO₂
Einar Stuve

- Biokull gir en god klimaeffekt

- Biomassen gjennomgår en prosess (pyrolyse) hvor det forkulles og karbonet i tremassen bindes i biokullet. Skogsavfallet ville ellers ha råtnet i naturen innen kort tid, og bidratt til at karbon slippes ut i atmosfæren, sier Stuve. 

Biokull forbedrer jorda både fysisk og kjemisk
Einar Stuve

Biokull kan brukes av bønder til jordforbedring, tilsetning i dyrefôr og urban treplanting.

- Biokull i seg selv er ikke gjødsel, men forbedrer jorda både fysisk og kjemisk, og gir en god klimaeffekt, sier han.

Fôrtilskudd og jordforbedrer

Oplandske Bioenergi selger i dag mesteparten av biokullet til bønder som fôrtilskudd og jordforbedrer, men venter på at etterspørselen øker.

- En kunde lager plen på rull, og bruker biokull for å forbedre jorda. En annen ønsker å overføre den dyrkede jorda på gården til neste generasjon i god stand, og har investert i biokull, sier Stuve.

Det bør være like naturlig å få betalt for å redusere mengden CO₂ som å betale CO₂-avgift
Einar Stuve

- Vi mener at norske bønder som tar i bruk biokull bør få betalt for at de reduserer mengden CO₂ i lufta og lagrer det som karbon i jord. Per i dag er avkastningen på å investere i biokull for liten i forhold til prisen på biokullet som derved blir for dyrt for vanlige bønder å kjøpe. Videre bør det være like naturlig å få betalt for å redusere mengden CO₂ som å betale CO₂-avgift for å slippe ut klimagassen i atmosfæren, sier Stuve.

Forsknings- og utviklingsprosjekter

Stuve forteller også at de har flere forsknings- og utviklingsprosjekter gående både innen landbruk og industri.

- Sammen med Skanska, Con-Form, Betong Øst, NTNU, Snøhetta arkitekter har vi for eksempel bidratt med å lage et karbonnøytralt betongprodukt. Vi har god tro på dette markedet som har betalingsevne, og som også ønsker å forbedre sine klimaregnskap, forteller Stuve.

UTENFOR DEN NYE FABRIKKEN: - Biomassen gjennomgår en prosess (pyrolyse) hvor det forkulles og karbonet i tremassen bindes i biokullet, sier Stuve. Foto: Rune René Kristiansen, Oppland fylkeskommune

Finansierer omstillingen

Jan Petter Dahlum, regionbanksjef i DNB for Innlandet, er mektig imponert over Oplandske Bioenergi og anlegget de har utviklet for å lage biokull.

- Oplandske Bioenergi er et biokulleventyr som fanger CO₂, sier Dahlum.

Han forteller at DNB har et stort ansvar for å bidra til å nå målene i Parisavtalen, der det ikke skal bli mer enn 2 grader varmere på jordkloden, og helst ikke mer enn 1,5 grad innen 2050.

- Det er viktig at det kommer ny industri for å løse klimautfordringene vi står overfor, sier han.

Vi har satt oss som mål at vi skal finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1.500 milliarder kroner fram mot 2030
Jan Petter Dahlum

DNB har satt seg som mål å finansiere omstillingen og bidra til bærekraftige aktiviteter, løsninger, investeringer og innovasjon.

– Vi har derfor satt oss som mål at vi skal finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1.500 milliarder kroner fram mot 2030. Det er nesten like mye som det DNB har totalt i dag i utlån, så det er et betydelig beløp, sier Dahlum.

Første grønne lånet til næringslivet på Innlandet

Annbjørg Hylland, som er kundeansvarlig i DNB, forteller at DNB har vært bedriftens finanspartner helt fra starten.

- Oplandske Bioenergi sitt pyrolyseanlegg produserer biokull som fanger CO₂, og lånet vi har gitt er det første grønne lånet på Innlandet.

Lånet er sertifisert som grønt lån
Annbjørg Hylland

Pyrolyseanlegget for produksjon av biokull er offensivt og nyskapende, og passer godt inn i bærekraftsstrategien til DNB.

- Lånet er sertifisert som grønt lån av Det Norske Veritas innenfor kategorien «GHG (green house gass) emission reduction», dvs. reduksjon av drivhusgasser, sier Hylland.  

NORGES FØRSTE KOMMERSIELLE FABRIKK FOR BIOKULL: Oplandske Bioenergi ved daglig leder Einar Stuve. Foto: Rune René Kristiansen, Oppland fylkeskommune
Fakta om biokull
  • Biokull er et materiale som ligner trekull, men hvor både forkullingsprosess og spesielt bruksområde er helt annerledes.
  • Biokull lages i en prosess som kalles pyrolyse. Biomasse varmes opp ved høy temperatur (>350 °C) uten oksygen.
  • Biokull lages av biomasse, slik som treflis, halm eller returtre.
  • Bilkull brukes til:
  • Jordforbedring. Biokullet blandes inn i jordsmonnet og gir forbedret jordstruktur. Biokullet holder på karbonet i hundrevis av år, kanskje inntil 1000 år. I tillegg bidrar biokull i jordsmonnet til betydelig reduksjon av utslipp av lystgass.
  • Som tilsetning i dyrefôr. Forskningsprosjekter kan tyde på at biokull tilsatt som fôrtilskudd gir bedre dyrehelse. Karbonet er like godt bundet i biokullet når det kommer ut igjen av f.eks. kua eller grisen, og kan naturlig gå inn igjen som gjødsel i jordsmonnet.
  • Urban treplanting. Mye brukt i Sverige. Biokullet sikrer at trærne får passe med luft, vann og næring i rotsonen. I tillegg lagres biokullet over lang tid i jordsmonnet. Biokull drøyer også styrtregn slik at flomfare kan reduseres.

Kilder: Oplandske Bioenergi, Nibio.no – Norsk institutt for bioøkonomi.

RESTER AV FURUSKOG KAN BLI TIL BIOKULL: Biokull lages av biomasse, slik som treflis, halm eller returtre. Foto: NTB