Regjeringens strømstøttetiltak til næringslivet

Strømpakken til næringslivet inneholder en lånegarantiordning for å sikre bedriftenes likviditet. Staten garanterer for 90 prosent av strømlån.

Ordningen skal hjelpe bedriftene med å håndtere de store strømregningene til de kan benytte de nye fastprisregimet som regjeringen har lagt opp til gjennom skatteendringer.

Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Administreres av Enova

Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra Eftas overvåkingsorgan Esa.

Låneordningen inngår som et av flere tiltak i regjeringens strømpakke til næringslivet, som ble lagt fram fredag.

Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

Utbytteforbud

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Regjeringen vurderer også andre vilkår for å motta støtte, blant annet i lys av erfaringer med støtteordninger under pandemien.

NHO om strømstøtten: Større bedrifter må få mer

NHO er glad for regjeringens ordning for strømstøtte, men vil jobbe videre for at større bedrifter skal få mer støtte.

– Dette har tatt lang tid, men vi er glade for at dialogen med regjeringen nå har gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. De kan søke om en direkteoverføring som dekker deler av strømregningene de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO like etter at ordningen ble kjent.

NHO påpeker imidlertid at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.

– Vi hadde også ønsket at større bedrifter som er rammet, hadde fått mer støtte. Det lyktes ikke i denne omgang og må følges opp videre, sier Almlid.

Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet, slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass til 1. januar.

Vestre: Krevende arbeid med strømstøtteordningen

Regjeringen la fredag fram sin strømpakke for bedriftene. Arbeidet har vært krevende, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om de nye tiltakene for næringslivet.

Ordningene, med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning, antas å ville kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser.

Men arbeidet med ordningen har vært krevende, sier Vestre.

– På den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg, sier Vestre.

– Løsningene vi har kommet fram til, er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene, sier næringsministeren.

Regjeringen varsler endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges fram for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.

– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sier Vestre.

NHO-medlemmer: Dårligere stemning og økende pessimisme

NHOs siste medlemsundersøkelse viser at det nå er flere pessimister enn optimister i alle fylker. Verst er det i Innlandet, der 47 prosent venter forverring.

Undersøkelsen loddet stemningen i september, og 3704 personer svarte på to spørsmål: hvordan de ser på nåsituasjon og på fremtidsutsikter.

Mens 33 prosent venter forverring i markedssituasjonen de neste seks månedene, tror bare 16 prosent på bedring. Så svak tro på framtiden har vi ikke hatt siden desember i fjor, da omikronbølgen skyllet inn over landet.

– Det er jo et bilde på at det er motvind fra alle kanter. Ikke det at næringslivet kneler, men de negative faktorene tårner seg opp. Bedriftene har i kjølvannet av pandemien og med invasjonen i Ukraina hatt store kostnadsøkninger som ødelegger marginene. Dermed syns flere naturlig nok at framtidsutsiktene er dårligere, og økte strømkostnader er selvsagt en vesentlig årsak der, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.

Samtidig er det en god del ukuelige positivister der ute, selv om de blir færre. 31 prosent sier i september at ting går bra akkurat nå, ned 3 prosentpoeng fra august, mens 13 prosent sier det går dårlig, opp 2 prosentpoeng fra sist måned.

Innlandet, Viken, Vestfold og Agder har færrest optimister og flest pessimister, men i alle fylker har det blitt relativt sett flere som ser negativt på framtiden.

Høyre: For tidlig å avslutte strømordningen ved nyttår

– Vi er usikre på om regjeringen egentlig har oppfattet alvoret, sier Høyres Nikolai Astrup om regjeringens strømstøtteordning.

Høyres energipolitiske talsperson påpeker at man allerede nå vet at mange bedrifter går en krevende vinter i møte, og at det vil ta tid å etablere et velfungerende marked for fastprisavtaler.

– Det er for tidlig ordningen allerede nyttår, mener han.

– Når det er sagt, er jeg glad for at regjeringen endelig har landet en strømstøtteordning for bedriftene, som Høyre har bedt om siden før juli i fjor. Regjeringen er bakpå, og det skyldes at de har brukt mer tid på å se i bakspeilet enn å se den krisen som ligger foran oss, sier Astrup.

Høyre varsler at de kommer til å fremme flere strømforslag når Stortinget møtes mandag.