Statsbudsjettet 2021

Senker formueskatten

- Lavere formueskatt på arbeidende kapital er en meget god nyhet for mange bedrifter, sier Harald Serck-Hanssen i DNB.

SELVTILLIT: Vi har en nasjonal selvtillit på at vi også kan lykkes i årene framover, sier konserndirektøren. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 07. okt. 2020
Artikkelen er flere år gammel

I dag la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for neste år.

Regjeringen foreslår å øke formuesrabatten på arbeidende kapital (*), altså investeringer i aksjer, næringseiendom og andre driftsmidler fratrukket gjeld, fra dagens nivå på 35 prosent til 45 prosent. Formuesskatten beregnes da til 55 prosent av verdien.

Vi har en nasjonal selvtillit på at vi også kan lykkes i årene framover
Harald Serck-Hanssen

- Formuesrabatten økte allerede fra i våres, og dette viser at regjeringen vil fremme nyinvesteringer som skal bidra til den økonomiske omstillingen vi står overfor slik at vi kan skape et Norge etter oljealderen, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for DNBs bedriftskunder.

Spirer og gror

DNB er bank for én av tre norske bedrifter, og Serck-Hanssen forteller at det spirer og gror godt i norsk næringsliv innenfor en rekke bransjer over hele landet.

- Vi ser at det skjer teknologioverføring fra olje og maritim sektor til bransjer som sjømat og fornybar energi. Oljealderen har gitt oss høy kompetanse og mye kapital, noe som gjør at vi har en nasjonal selvtillit på at vi også kan lykkes i årene framover, sier han.

Ved å øke rabatten på arbeidende kapital til 45 prosent, frigjør man rundt 1,2 milliarder
Olaf Thommessen

Roser planen

Interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, roser planen om å øke rabatten på formuesskatt for arbeidende kapital.

- Hvis det stemmer at de vil øke rabatten på arbeidende kapital til 45 prosent, så frigjør man rundt 1,2 milliarder, sier administrerende direktør Olaf Thommessen i SMB Norge til NTB.

Det aller viktigste blir å trygge norske arbeidsplasser
Jan Tore Sanner

Ønsker å trygge norske arbeidsplasser

Finansminister Jan Tore Sanner forteller at det blir mindre oljepengebruk i 2021 enn i 2020.

- Vi er i en litt annen situasjon nå, og det er flere lyspunkter i norsk økonomi selv om vi står midt i koronakrisen. Det aller viktigste blir å trygge norske arbeidsplasser, sier Sanner.

STATSBUDSJETTET FOR 2021: I dag la Jan Tore Sanner, finansminister (H) fram forslag til statsbudsjett for 2021. Foto: NTB scanpix

Andre viktige budsjettposter

Her er viktige punkter fra forslag til statsbudsjett for 2021 som vil påvirke norske bedrifter:

Offentlig sektor vil kjøpe gründerløsninger: Det etableres et offentlig innkjøpsprogram for gründere, og 7,9 millioner kroner er satt av til innkjøp av innovative og digitale løsninger i 2021.

Forskning og innovasjon: Regjeringen foreslår å bruke 9 milliarder kroner på næringsrettet forskning og innovasjon for å få flere nye, grønne arbeidsplasser.

Innovasjonslån: Regjeringen foreslår en ramme for innovasjonslåneordningen på 2 milliarder kroner i 2021. Det foreslås også 20 millioner kroner til å stryke Innovasjon Norge sitt delprogram for «modne klynger».

Gaver fra arbeidsgiver: Beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver økes fra 2.000 til 5.000 kroner. Samlede grenser for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 kroner til 13.000 kroner. Influensa- og pandemivaksiner som tilbys fra arbeidsgiver, blir skattefrie for alle i 2021. Skatteendringen gir et beregnet inntektstap for staten på 450 millioner kroner. 

Aksjerabatt: Dersom du kan kjøpe aksjer i bedriften du jobber til redusert pris, økes det skattefrie beløpet med 2.500 kroner, fra 5.000 til 7.500 kroner.

Klimainvesteringer: Investeringsfondet Nysnø styrkes med 700 millioner kroner. Regjeringen ønsker at Nysnø skal investere i bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

Vei og jernbane: 80 milliarder kroner settes av til vei i 2021, en økning på nær 8 prosent sammenliknet med 2020. 30 milliarder kroner settes av til utvikling av jernbanestrekninger.

Omlegging av kraftskatten: Kraftforetakene kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger.

Grønn skipsfart: Styrker satsingen på norsk, grønn skipsfart med 180 millioner kroner til lav- og nullutslippsferger og -hurtigbåter. Låneordningen for grønn flåtefornying av skip i nærskipsfart videreføres med 600 millioner kroner. Grønt Skipsfartsprogram videreføres med 25 millioner kroner. Satsingen vil kutte klimagassutslipp og stimulere til ytterligere grønn vekst, næringsutvikling og konkurransekraft i norsk maritim industri.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk videreføres: Regjeringen setter av 1,9 milliarder kroner til ordningen, men innfører et makstak i ordningen og avvikler tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.

Hvor sannsynlig er det at forslagene i statsbudsjettet går igjennom?

Budsjettet som legges fram i dag er først og fremst et forslag. I år er det en mindretallsregjering, som betyr at man er avhengig av gjennomslag for sakene i Stortinget for at det igjen skal bli vedtatt. 

Viktige nøkkeltall for norsk økonomi i 2021: 

  • Oljepengebruk på 313,4 milliarder (tilsvarende 3 prosent av Oljefondet). 90,9 milliarder kroner mindre enn i år 
  • Venter arbeidsledighet på 4,4 prosent neste år 
  • BNP (bruttonasjonalprodukt) ventet å øke med 4,4 prosent

(*) Arbeidende kapital er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Det er definert av stortingsflertallet, gjennom skatteforliket i 2016, som aksjer (inkludert aksjefond), næringseiendom og andre driftsmidler fratrukket forholdsmessig tilknyttet gjeld. (Kilde: NHO)