Senker formueskatten på arbeidende kapital

I dag la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for neste år.

Regjeringen foreslår å øke formuesrabatten på arbeidende kapital (dvs. investeringer i aksjer, næringseiendom og andre driftsmidler fratrukket forholdsmessig tilknyttet gjeld) fra dagens nivå på 45 prosent til 50 prosent. Formuesskatten beregnes da til 50 prosent av verdien. 

- Formuesrabatten økte allerede fra 35 prosent til 45 prosent i fjor, og dette viser at regjeringen vil fremme nyinvesteringer som skal bidra til økt aktivitet etter pandemien og til at bedrifter gjennomfører det grønne skiftet, sier Rasmus A. Figenschou, banksjef for alle små og mellomstore bedriftskunder i DNB.

Forbedret opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår en ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den nye ordningen vil gi en gunstig og forutsigbar skattemessig behandling av opsjoner i slike selskap.

- Det er viktigere enn noen gang å legge til rette for oppstart og vekst i næringslivet, både etter pandemien og i forbindelse med grønt skifte. Ved å sørge for at selskap i oppstarts- og vekstfasen får gode vilkår for å rekruttere og beholde dyktige ansatte bidrar vi til det, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Lavere arbeidsledighet

DNB er bank for én av tre norske bedrifter, og banksjefen forteller at det spirer og gror godt i norsk næringsliv innenfor en rekke bransjer og på tvers av landet.

- Arbeidsledigheten er allerede vesentlig lavere og mye er i ferd med å stabilisere seg etter pandemien. Særlig ble hotell- og restaurantbransjen og andre tjenesteytende bransjer hardt rammet under pandemien, men nå er tjenesteforbruket noe opp og det tyder godt, sier Figenschou.

Koronapandemien gjorde tiden som finansminister krevende

Sanner sier han håper den påtroppende regjeringen sørger for at arbeidsledigheten holder seg lav i Norge.

- Nå er det andre som skal overta stafettpinnen, så det blir spennende å se hvilke endringer de gjør. Men det oppleves godt å legge fram et budsjett i en situasjon der økonomien er i bedre stand enn da vi overtok, sa avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Han beskriver tiden som finansminister som krevende på grunn av koronapandemien.

- En helsekrise som også ble en økonomisk krise. Vi hadde over 400.000 arbeidsledige i en periode, sier Sanner.

Finansministeren la til at han håper den nye regjeringen sørger for at vi fortsatt har lav arbeidsledighet, legger til rette for privat næringsliv og satser på utdanning.

Andre viktige budsjettposter

Innovasjon – program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å styrke program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper (StartOff). Midlene skal gå til risikoavlastning for oppstartsselskaper slik at de kan tilby enda flere offentlige virksomheter nye innovative løsninger. Dette kommer i tillegg til 7,9 millioner kroner som allerede er bevilget til StartOff, jf. omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og som videreføres i 2022.

Fjernarbeid (Distriktshub)
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Distriktshub – en søknadsbasert ordning som skal stimulere til etablering av kontorfellesskap i distriktene. Dette skal gi arbeidstakere i statlige og private virksomheter som kan ta med seg jobben fra byen til bygda, mulighet til å bli en del av lokale arbeidsfellesskap i distriktene.

Aksjer – ansattes kjøp i arbeidsgiverselskapet
Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 30 prosent av markedsverdien av aksjen. Maksimal verdi på 7 500 kroner per ansatt i året videreføres.

Forskning og innovasjon
Regjeringen prioriterer om lag 8,6 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon i 2022. Beløpet omfatter bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og anslagene for Skattefunn og Investorfradraget.

Forskning og utvikling (FoU)
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 42,7 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på ca. 1,9 milliarder kroner fra 2021. Medregnet Skattefunn er FoU-bevilgningene på om lagt 46,4 milliarder kroner. FoU som andel av BNP anslås til 1,07 prosent ekskludert Skattefunn, og 1,16 inkludert Skattefunn.

Grønn skipsfart - hurtigbåter
Regjeringen foreslår å videreføre Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet med en ramme for tilsagn på 40 millioner kroner i 2022. Fylkeskommuner og kommuner kan søke støtte til lav- og nullutslippsprosjekter for hurtigbåter under ordningen.

Grønn skipsfart - nullutslippsløsninger
Regjeringen forslår en ny satsing for utvikling av nullutslippsløsninger til store skip som går over lengre strekninger. Den nye satsingen MaritimeZero2050 vil administreres under MAROFF programmet i Norges Forskningsråd.

Havbruksforskning
Regjeringen foreslår å omprioritere 42 millioner kroner fra avsetningene i Forskningsrådet til satsing på fremtidens havbruk. Satsingen følger opp havbruksstrategien Et hav av muligheter og skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av havbruksnæringen, blant annet når det gjelder teknologi, fôr, fiskevelferd og effekter på økosystemene.

Hydrogen
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling og bruk av hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder, inkludert infrastruktur og knutepunkter som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Det legges opp til at Forskningsrådet og Enova samarbeider om å innrette satsingen sammen med andre tiltak og i dialog med aktuelle aktører.

Videre skal det i 2022 etableres et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi som omfatter hydrogen og ammoniakk.

Kilde: Regjeringen.no