Koronakrisen har økt antall bedrageriforsøk

Slik avslører du sleip koronasvindel mot din bedrift

Kriminelle skreddersyr nå avanserte bedragerier mot bedrifter, forteller bedrageriekspert. Her er hans råd for å unngå svindelen.

Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 17. apr. 2020
Artikkelen er flere år gammel

I løpet av de siste par ukene har de som driver med økonomisk kriminalitet endret sin atferd til å utnytte koronakrisen, forteller Terje A. Fjeldvær, som er bedrageriekspert i DNB.

- Det er veldig vanlig at kriminelle utnytter kriser. Ofte har de da mulighet i en kort periode til ting blir normalisert. Det som er annerledes i den situasjonen vi er i nå, er at krisen er langvarig. Det betyr at de kriminelle kan skreddersy avanserte bedragerier mot enkeltbedrifter, sier Fjeldvær.

Bedragerieksperten sier at man skal være særlig oppmerksom på kriminelle som skaffer tilgang til bedrifters e-postadresser og falske fakturaer.

Det er veldig vanlig at kriminelle utnytter kriser
Terje A. Fjeldvær

Kan lese e-posten din

DNB har opplysninger om at kriminelle skaffer seg tilganger til e-postkontoer. De kriminelle kan da lese e-post fra enkelte ansatte i bedriften. I tillegg lurer de kriminelle til seg tilgang inn i brukerkontoer eller på e-postserveren til bedriften.

- Med kunnskap fra e-postkorrespondanse kan kriminelle lære seg mye om en bedrift, deres rutiner og måten det kommuniseres på. Denne kunnskapen gjør det lettere for de kriminelle å tilpasse et målrettet angrep mot en bedrift, forteller Fjeldvær.

Falske fakturaer

I en hektisk tid kan det være lett å bare betale fakturaer uten å sjekke de nøye. Fjeldvær forteller at dette er en enkel måte å bli utsatt for bedrageri på.

- Sjekk alltid fakturaene nøye. Har for eksempel fakturaen fått et nytt kontonummer må du ringe for å sjekke om dette er korrekt. Sjekk også opp mot den som står som referanse eller andre ting som kan si noe om dette er en vare eller tjeneste bedriften faktisk har bestilt, sier bedragerieksperten.

Slik unngår din bedrift å bli svindlet:

  1. Fortell de ansatte at deres bedrift kan blir utsatt for forsøk på bedrageri
  2. Gå gjennom rutiner for god digital hygiene på e-post, både brukeres adferd og med tekniske hjelpemidler
  3. Gå gjennom rutinene for gjennomføring av transaksjoner med de ansatte
  4. Bruk alltid to-trinns autorisering av en faktura. For at dette skal være et effektivt hjelpemiddel må den andre personen som ser på en betaling gjøre det, og ikke kun se overfladisk på fakturaen.
  5. En falsk faktura kan se helt ekte ut. Er dette en faktura du forventer? Er det endret kontonummer fra forrige gang du betalte til dette selskapet? Ta gjerne en kontroll, ikke nøl med å kontakte mottaker, for eksempel på telefon, for å forsikre deg om at det er riktig. Ved kontroll er det viktig å bruke en annen kanal enn e-post. Er e-post kompromittert, vil kontrollspørsmål kunne fanges opp og besvares av kriminelle aktører.

Varsle banken

Informasjonsutveksling er en nøkkel for å forhindre kriminalitet, og DNB vil gjerne bli varslet dersom din bedrift blir utsatt for bedrageri eller bedrageriforsøk.

- Hvis du har mottatt eller mottar falske fakturaer, eller e-post med forespørsel om en overføring, ta kontakt med oss. Da kan vi blokkere overføringene til en konto for å forhindre at andre kunder taper penger om de skulle bli lurt, sier Fjeldvær.

Økokrim kom denne uken med ny trusselvurdering for 2020. Her kan du lese deres rapport.