Innskuddspensjon for bedrifter
Slik velger du riktig pensjon til dine ansatte
Her er oppskriften på hva bedriften må tenke på når innskuddspensjon velges.
Har bedriften minst én ansatt, er bedriften din lovpålagt å spare til pensjon. Bedriften må spare minimum 2 prosent av lønnen til hver enkelt ansatt per år. Dette kalles innskuddspensjon.
- Det første vi avklarer med bedriften er hvor mye de ønsker å spare til sine ansatte. Mange velger minimumskravet på 2 prosent, men det er mulig å sette av opp til 7 prosent av lønnen til pensjon hvert år, sier Ståle Frausing, salgsdirektør for innskuddspensjon i DNB.
Investeringsvalg
Ved oppstart av pensjonsavtalen velger du som bedriftseier pensjonsprofil, og alle ansatte får samme pensjonsprofil.
- Pensjonsprofilen er satt sammen av aksjer og renter, og bedriften velger mellom tre pensjonsprofiler til sine ansatte; 50, 80 eller 100 prosent aksjer. På generelt grunnlag anbefaler vi 80 prosent aksjer og 20 prosent renter som startprofil for de ansatte, sier Frausing.
Det er enkelt å endre pensjonsprofil
Frausing forteller at det store flertallet av ansatte hos DNBs bedriftskunder beholder den pensjonsprofilen som bedriften har valgt for dem. Derfor er det viktig at bedriftens standard pensjonsprofil er god for de fleste ansatte.
- For de ansatte er det er viktig å være klar over at de når som helst kan endre pensjonsprofilen uten at det koster noe. Og, det gjør de selv i nettbanken eller via appen Spare, sier han.
Nedvekting mot pensjonsalder
Hvor stor aksjeandel den ansatte bør velge må vurderes ut fra hvor mye risiko den enkelte ansatte vil ta, forventning til avkastning og hvor mange år det er til personen blir pensjonist.
- Vi anbefaler 80 % aksjeandel som startprofil, og det ligger som standard på alle nye avtaler. I alle pensjonsprofiler reduseres aksjeandelen automatisk når du nærmer deg pensjonsalder. Dette kalles nedvekting, sier Frausing.
Innskuddspensjon er plassert i fond (kalt pensjonsprofil) som er sammensatt av aksjer og renter, og det er tre ulike profiler å velge mellom. Dette er pensjonsprofilene bedriften kan velge mellom:
- Forsiktig (50 prosent aksjer)
- Standard (80 prosent aksjer)
- Offensiv (100 prosent aksjer)
Ansatte kan endre pensjonsprofilen i nettbanken eller appen Spare når som helst, og uten kostnad.
Eldre avtaler kan ha pensjonsprofiler som avviker fra 50, 80 eller 100 prosent aksjer. Tidligere standard var 30, 50 eller 80 prosent aksjer. DNB anbefaler bedriftene å bytte til det nye settet med profiler. Ta kontakt med DNB så hjelper banken deg med å bytte.
Aktiv versus passiv forvaltning
Det neste bedriftseier må velge når man kjøper innskuddspensjon til sine ansatte er om sparingen skal forvaltes aktivt eller passivt.
Tradisjonelt forbindes aktiv forvaltning med at en forvalter eller et team av forvaltere avgjør hvilke aksjer som skal kjøpes og selges i et aksjefond. Forvalterne prøver alltid å finne de aksjene som gjør det best, og de gode kjøpsmulighetene som man tror vil øke i verdi på sikt, forklarer Frausing.
Vi anbefaler 80 % aksjeandel som startprofil
- Denne tilnærmingen har vi også i våre pensjonsprofiler, men for mange kunder er det viktigere at vi innen aktiv forvaltning også har en grundig analyse og utvalg av aksjene på ESG-området (miljø, sosiale forhold og eierstyring). Dette gjør at vi kjøper oss opp i selskaper med sterkt fokus på ESG, og bruker vår eiermakt for å påvirke de til å «utvikle en bedre verden», sier Frausing.
Det er kompetansen og dyktigheten til våre forvaltere og investeringssjefer som avgjør om pensjonsprofilen klarer å gjøre det bedre enn indeksen det måles mot.
- Med passiv forvaltning settes pensjonen i et indeksfond, som også kalles passivt fond. Forvalteren av fondet kopierer utvalget av aksjer som finnes i en indeks og som oppfyller våre kriterier til ESG. Forvalteren gjør altså ikke analyser eller undersøkelser av aksjene som er i fondet. Målet med indeksfond er å ha lave forvaltningskostnader, og fondet skal avspeile indeksen det måles mot.
Ulike kostnader
Det er bare arbeidsgiver som kan velge om innskuddspensjonen skal forvaltes aktivt eller passivt, den ansatte kan altså ikke gjøre dette valget.
Et indeksfond er normalt priset lavere fordi forvaltere ikke bruker tid og ressurser på å analysere og undersøke selskapene fondet investerer i.
- Kostnaden ved en aktiv forvaltet pensjonsavtale for en bedrift er 0,7 prosent av pensjonskapitalen eller lavere. En indeksforvaltning er rimeligere priset med 0,3 prosent av pensjonskapitalen.
Frausing forteller at noen bedrifter tror at indeksforvaltning er risikofritt.
- Risikoen er den samme som for aktiv forvaltning. Det vil alltid være opp- og nedturer både på indeksforvaltning og aktiv forvaltning. Den store fordelen med indeksfond er altså ikke lavere risiko, men lavere pris, sier han.
- Enkelt å endre profil
Frausing er opptatt av at bedrifter som har valgt aktiv eller passiv forvaltning av innskuddspensjon kan ombestemme seg og bytte profil.
- Det er enkelt å endre. Da blir kapitalen til alle ansatte flyttet over til det nye fondet som velges, men vær klar over at hver enkelt ansatt beholder den samme aksjeandelen som tidligere, avslutter han.
I en innskuddspensjonsordning bestemmer bedriften et årlig innskudd, for eksempel 2 % av lønnen til alle ansatte. Du kan velge et innskudd mellom 2 % og 7 % av lønn opp til 12G, og opp til 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12G. 1G tilsvarer 101.351 kroner.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. All sparing i aksjefond innebærer risiko. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.