VERDT: Det er verdt å bruke stemmeretten, det er verdt å vurdere selskapene og det er verdt å ekskludere. Foto: NTB

Ansvarlig forvaltning – spiller det noen rolle?

Kritikk mot ansvarlig forvaltning kommer fra flere forhold. En del av kritikerne misforstår.

Publisert 04. aug 2022
Artikkelen er flere år gammel

Ansvarlig forvaltning har en lang tradisjon, med tiden har begrepet fått betydelig større rekkevidde. Innovasjon, større krav fra investorer, myndigheter og forvalterne selv, har gjort at det også blomstrer en industri som søker å gi oss svar på hvordan vi kan investere «ansvarlig».

Språkbruken har også utviklet seg, og «ansvarlig», «bærekraftig», «grønt», «ESG» (engelsk forkortelse for miljø-, sosiale forhold, og selskapsstyring), for å nevne noe. 

Gi eksklusjoner svakere avkastning?

Argumentet om at eksklusjoner gir svakere avkastning er ofte generelle, slik som at «det gir færre muligheter», eller at «da må avkastningen til de upopulære selskapene gå opp». Det kan være at det finnes superprofitt i noen bransjer som er ekskludert, men det er langt ifra sikkert. Norges Bank analyserer sine eksklusjoner på årlig basis, og hittil har eksklusjonene hatt relativt liten påvirkning til fondets totale resultater.

«Risikobaserte nedsalg har siden 2012 bidratt positivt til den kumulative avkastningen på aksjeforvaltningen med 0,44 prosentpoeng, eller 0,02 prosentpoeng årlig.» På motsatt side har produktbasert nedsalg gitt 0,02 prosentpoeng p.a. mindreavkastning.

Hensikten med eksklusjoner er ofte en variant av «dette ønsker jeg ikke å tjene penger på». Hvis noe rører ved vår etiske sans så bør dette verktøyet brukes, om det så koster litt avkastning. Det er riktignok ikke så mye som taler for en stor avkastningsmessig påvirkning på lang sikt, Jeremy Grantham i GMO har dykket i de amerikanske tallene og hevder man kan fjerne hvilken som helst del av markedet og få omtrentlig samme avkastning.

Det vil riktignok være slik at avkastningen svinger, og det må legges til grunn at eksklusjon, i seg selv, kan bidra til avvikende avkastning i visse perioder. Med andre ord enten mindre- eller meravkastning.

ENERGI: Hvordan kan vi løse energibehovet samtidig som vi CO2-utslippene faller? Foto: NTB

«Tar ikke et gram CO₂ fra atmosfæren»

Det finnes en rekke varianter av denne diskusjonen. Hvordan skal man bevise at et «grønt» fond bidrar til en bedre verden?

Når du gjør investeringer så handler om hvilke typer selskaper du ønsker å være investert i, og hvilke du vil unngå. I tillegg regulerer EU stadig mer for å få økte investeringer innen miljøvennlige sektorer.

Handel med aksjer skjer primært på en børs, der jeg kjøper dine aksjer og du kjøper mine. Selskapets struktur og lønnsomhet endres ikke av at aksjene eller obligasjonene bytter hender over børs. Derimot spiller det en rolle hvem som eier aksjene. Et tenkt tilfelle kan være at man tar et selskap av børs og den nye eieren gir totalt blaffen i f.eks. utslipp, versus en investor som ønsker at selskapene begrenser utslippene så mye som mulig.

Det andre er at selskaper med attraktive egenskaper kan få lettere tilgang til frisk egenkapital og fremmedkapital (lån og obligasjoner). Både aksje- og rentefond blir med på kapitalutvidelser dersom forvalteren mener det er attraktivt.

I tillegg må obligasjoner jevnlig erstattes med nye verdipapirer fordi de utløper. Hvis obligasjonene blir mindre ettertraktet, for eksempel hvis et selskap anses å ha høy miljørisiko, betyr det at de direkte kostnadene for selskapet øker på grunn at de må betale høyere rente for å få villige kjøpere av obligasjonen.

Personlig tror jeg det har en hensikt, det spiller en rolle hvem som eier selskapene og hvilken ‘myk’ og ‘hard’ makt man utøver ovenfor selskapene som eies. Når kapitaleiere slår seg sammen og stemmer og har dialoger i takt, da får eierne vist ovenfor styre og ledere hvilken retning som er innenfor og hva som er uakseptabelt. Det kan riktignok være vanskelig å bevise en direkte sammenheng, sannsynligvis er det et komplisert nettverk av beslutningsprosesser, ytre og indre påvirkningsfaktorer som avgjør om et selskap girer opp innsatsen for en bedre verden.

Samtidig vil økte kapitalkostnader for selskap som av ulike årsaker oppfattes å operere med høy risiko, for eksempel på grunn av miljøskadelig atferd, medføre økt økonomisk aktivitet i mer ansvarlige selskaper.

ESG-score er forskjellige fra ulike leverandører

Med stadig større krav og rapportering, har det vokst fram en tjenesteindustri som skal hjelpe med å sortere og aggregere informasjon rundt miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG – environmental, social and governance).

En analytiker som enten analyserer kreditt eller aksjene til et selskap har gjerne den fordelen at hen kan kalibrere seg mot prisen i markedet. Du skal være modig dersom du setter trippel A (beste kredittrating) på en obligasjon som handles til konkursprising.

Innenfor ESG-analyse så er analytikerne avhengige av å samle inn det som finnes av tall, blant annet på utslipp, og alt annet som er mulig å telle. Samtidig må det gjøres kvalitative vurderinger av selskaper.

Disse analysene er hjelpemidler som ulike aktører bruker i sitt videre arbeid. Vurderingene er som å lese analysene til en aksjeanalytiker, det kan være at du er enig i deler av vurderingene og uenig i andre. Dermed gjør hver enkelt forvalter egne vurderinger før de velger å være investert eller ei.

Rivende utvikling og mer åpenhet

EU går foran for å definere og kreve mer åpenhet. Taksonomien og offentliggjøringsforordningen (SFDR) hjelper alle som ønsker å samle informasjon på ESG-feltet. Vi har nok ikke sett slutten på reguleringsbølgen, men jeg tviler på at vi kan enes helt om alt. Det er for komplekst område; vi kan få bedre tall på ulike områder, men vi kommer alltid til å være uenige om meningsbærende innhold.

Det er verdt å bruke stemmeretten, det er verdt å vurdere selskapene og det er verdt å ekskludere de selskapene som flertallet ikke ønsker å være investert i. Dette er riktignok et arbeid der man aldri kommer i mål, større krav fra myndigheter, investorer og kunder gjør nok at debatten kommer til å fortsette. 

Dette er skribentens meninger og reflekterer ikke nødvendigvis DNBs syn på saken.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene/informasjonen det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.