2025 ble et vendepunkt for bærekraft i finans fordi fokuset ble mer realitetsorientert og rettet mot kjerneprosesser i finans.
2025 ble et vendepunkt for bærekraft i finans. Ikke fordi ambisjonene ble høyere, kanskje snarere tvert imot i noen tilfeller, men fordi fokuset ble mer realitetsorientert og rettet mot kjerneprosesser i finans. Forenklinger i reguleringer vil bidra til mer presis rapportering og teknologi og innovasjon hjelper til med forbedret datagrunnlag. Til tross for økte spenninger og mye usikkerhet, tror jeg det er mulig å forvente noen hovedtrender som vil prege arbeidet med klimaomstilling og bærekraft i 2026.
Fysisk klimarisiko og markedet driver overgangsfinansiering, uavhengig av politikk. Økende hyppighet og alvorlighetsgrad av ekstremvær gjør fysisk klimarisiko til en målbar finansiell risiko. Investorer, banker og tilsyn legger i økende grad vekt på hvordan flom, varme og energisystem‑stress kan påvirke verdier, kredittkvalitet og hvorvidt eiendelene faktisk kan forsikres. Mer kapital til løsninger som reduserer sårbarhet og styrker robusthet slik som skalerbar fornybar energi, elektrisk mobilitet, nett‑ og lagringsløsninger, blir drevet fram av økt lønnsomhet og behovet for stabil energiforsyning og ikke subsidier. Overgangsfinansiering i 2026 formes derfor i skjæringspunktet mellom økonomisk konkurransekraft og risikoreduksjon, heller enn klimamål alene.
Teknologi muliggjør skalering og etterprøvbarhet. Digitale dataplattformer, automatisering og AI gjør det mulig å hente inn, kvalitetssikre og bruke bærekraftsinformasjon på tvers av porteføljer og kunder med mye færre manuelle prosesser. Det betyr at banker i mye større grad kan vurdere klimarisiko, energibruk og omstillingstiltak og andre vesentlige ESG-temaer på samme måte som finansiell risiko: systematisk, konsistent og i stor skala. Teknologien gjør bærekraftsarbeidet mer gjennomførbart i stor skala, og med bedre mulighet for å dokumentere faktiske effekter.
Rapporteringslandskapet forenkles, men økt fokus på robusthet og materialitet CSRD‑forenklingene fra 2025 bør ikke anses som lavere ambisjoner, men om bedre beslutningsinformasjon. EU forenkler og tidsforskyver krav (CSRD/ESRS), mens globalt fokus dreies mot finansiell materialitet og robusthet. Det gir mindre støy og mer beslutningsrelevant informasjon. Tilsynsmyndighetene forventer at bærekraft er en integrert del av bankenes risikostyring og kapitalvurderinger. Som en del av CRD VI må banker i større grad forstå, måle og håndtere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i kredittporteføljer, kapitalplanlegging og kundeoppfølging. Det innebærer dialog med kundene om robusthet, tilpasning og omstilling, ikke av hensyn til rapportering, men fordi det kan påvirke kredittkvalitet, prising og langsiktig finansiell stabilitet for både kunden og banken.
Geopolitisk joker Det er åpenbart at handelskrig og økte spenninger også vil prege arbeidet med bærekraft. Særlig spenningsnivået mellom Kina og USA vil i økende grad påvirke tempo, kostnader og risikobilde i den globale klima-omstillingen. Kina er allerede verdens største investor i fornybar energi og dominerende leverandør av kritiske mineraler og komponenter til sol, batterier og elektrisk mobilitet. Utviklingen i USA, med økt prioritering av energisikkerhet og tradisjonelle energikilder, bremser regulatorisk samordning og øker fragmenteringen. Overgangsfinansiering og risikovurdering må ta høyde for hvem som kontrollerer teknologi, mineraler og produksjonskapasitet og hvordan handelspolitikk påvirker både kostnadsbildet og gjennomførbarheten i kunders omstillingsplaner. Gode vurderinger av både, E (miljø), S (sosiale) og G (styringsprinsipper) -risikoer vil være sentralt.
For finanssektoren vil bærekraft i 2026 handle mindre om langsiktige ambisjoner, særlig på grunn av mye usikkerhet, og flere mål, også mer om reell påvirkning og gjennomføring. En robust og langsiktig forretningsmodell, uavhengig av sektor; evner å koble sammen de mest vesentlige ESG-temaene, teknologi og finans.