Den økonomiske frontlinjen

I lang tid har økonomisk kriminalitet blitt behandlet som et avvik fra regelverket. Svindel, hvitvasking og bedrageri har blitt forstått som enkeltstående lovbrudd. Transaksjoner stanses, kontoer fryses – og så går vi videre. Strukturene som muliggjør kriminaliteten, består. De fleste saker henlegges. 

I dag ser vi at økonomisk kriminalitet, teknologi og geopolitikk smelter sammen. Kriminalitet som tidligere krevde lokal forankring, hierarkiske organisasjoner og fysisk tilstedeværelse, leveres nå som tjenester. «Crime as a service» har industrialisert kriminaliteten. Hele verdikjeden – fra rekruttering og bedrageri til hvitvasking og kapitalplassering – er enkel å starte og lett å flytte dit regulering, tilsyn og rettshåndhevelse er svakest. Veksten i bedrageri mot nordmenn er et resultat av denne utviklingen. 

Bedrageri er en kriminalitetsform med lav terskel, høy avkastning og kan enkelt gjøres i stort omfang. Pengene forsvinner ikke, de reinvesteres – i ny kriminalitet, i vold, i påvirkning og i makt. Dermed flyttes økonomisk kriminalitet fra å være et tapsproblem til å bli et sikkerhetsproblem. I løpet av det siste året har vi sett en eksplosiv vekst av vold på bestilling. Denne kriminaliteten begrenser seg ikke bare til digitale bedragerier. Den henger sammen med våpenflyt, voldshendelser og bestillingsvold i Norden og Europa for øvrig. I økende grad ser vi at de samme økonomiske strukturene som muliggjør svindel, også brukes til å finansiere fysisk maktbruk. I ytterste konsekvens kan slike strukturer utnyttes både av kriminelle nettverk og statlige aktører i gråsonen mellom kriminalitet og geopolitikk. Foxtrots angrep på israelske mål på vegne av Iran er et konkret eksempel på dette.

Når økonomisk kriminalitet reduseres til et spørsmål om etterlevelse og rapportering, undervurderer vi dens strategiske betydning. Det mest urovekkende er kanskje ikke omfanget av svindel, men normaliseringen av utviklingen. Når evnen – eller viljen – til å slå ned på profesjonelle kriminelle strukturer er begrenset, oppstår et rom der økonomi, kriminalitet og makt flyter sammen. Erfaringen viser at dette rommet utnyttes systematisk, med langsiktige konsekvenser for demokratisk styring, rettsstat og samfunnets tillit. 

Skal vi møte dette trusselbildet, må vi endre hvordan vi tenker. Bedrageri er ikke bare noe som rammer enkeltpersoner og virksomheter. Det er en måte å tilrane seg penger, som styrker kriminelle nettverk. Å bekjempe det krever mer enn politi og regelverk. Det krever strategisk forståelse, tettere samarbeid og en erkjennelse av at økonomisk kriminalitet i dag er en del av det sikkerhetspolitiske landskapet. 

Når Norge går inn i 2026, må kriminalitetsbildet forstås som samfunnstruende. Den økonomiske frontlinjen er reell. Spørsmålet er om vi er villige til å erkjenne den – og handle deretter.