Derfor snakker vi mindre om bærekraft

Bærekraft og saker om klimaendringer får mindre plass enn før. I presentasjoner, møterom og offentlig debatt har ordbruken endret seg: bærekraft er byttet ut med energisikkerhet, og -effektivitet, risikostyring, konkurransekraft og robusthet. For noen kan dette se ut som et tilbakeslag. Men hvis vi ser på historien, er det ofte slik det ser ut når noe som startet som et konsept eller idé blant spesielt interesserte går fra å være en bevegelse, til å bli en del av økonomien.

Fra bevegelse til system

Norrsken, en svensk stiftelse og impact-plattform som støtter gründere og løsninger rettet mot noen av verdens største samfunnsutfordringer, skrev nylig nettopp om dette. Når en bevegelse knyttet til behovet for sentrale samfunnsendringer får gjennomslag, endrer språket seg. Det som startet som et felles oppdrag, ofte drevet av mennesker med sterk indre motivasjon, blir etter hvert oversatt til språket til systemene som faktisk kan gjennomføre endring i stor skala. Det moralske argumentet forsvinner ikke. Det har gjort jobben sin. Neste fase handler om å få gjennomslag på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Historien har flere eksempler. Rent vann og moderne sanitærsystemer ble først drevet fram av kamp mot sykdom og dårlige levekår. Etter hvert blir det en elementær del av infrastruktur, byplanlegging og generell økonomisk utvikling. Arbeidssikkerhet startet som et spørsmål om helse og verdighet, men ble senere også forstått som produktivitet, kvalitet og risikostyring. Formålet ble ikke mindre viktig av den grunn, men det ble mer integrert.

Når språket blir mer konkret

Det samme skjer nå med klima og bærekraft. I mange år var argumentet først og fremst knyttet til ansvar: for fremtidige generasjoner, for naturen og for samfunnet. Det har vært viktig, samtidig som vi ser at utviklingen ikke har gått raskt nok. Og i dag handler stadig mer av omstillingen om teknologi, energisikkerhet, konkurransekraft og kapital. Når fornybar energi, energieffektivisering og ny teknologi blir økonomisk attraktive, flytter diskusjonen seg. Den blir kanskje mindre høylytt, men vi ser også at den blir mer konkret. Mest sannsynlig går den nødvendige endringen raskere.

Det betyr derimot ikke at alle utfordringer er løst. Risikoen er at vi misforstår språkskiftet som et signal om at arbeidet er mindre viktig, og at når selskaper forlater frivillige koalisjoner innebærer det lavere ambisjoner. Det gjør det nødvendigvis ikke. Men vi må i større grad rette oppmerksomheten mot effekt: hva virker faktisk? Hvordan kan vi best flytte kapital, teknologi og atferd i riktig retning? Hva slags informasjon og politikk gir bedre beslutninger, og hva blir bare mer rapportering uten nødvendig omstilling?

Rapportering må gi effekt

Derfor er debatten om bærekraftsrapportering og forenkling fortsatt relevant. Når Jens Stoltenberg i en artikkel i DN nylig sier at «vi er for bærekraft, men at det blir for mye rapportering», peker det på en reell problemstilling. Samtidig gir det egentlig ikke mening å være for eller mot bærekraft. Spørsmålet er ikke om vi skal ta hensyn til klima, natur, menneskerettigheter og risiko. Spørsmålet er hvordan vi gjør det på en måte som faktisk bidrar til omstilling, og ikke bare til mer dokumentasjon.

For oss i DNB blir dette også praktiske spørsmål. Bærekraft blir ikke et tillegg til «vanlig bankdrift», men integreres som en del av hvordan vi forstår og priser risiko, vurderer kunders forretningsmodeller og finansierer lønnsom omstilling. Vår rolle er ikke å løse omstillingen alene, men å bidra til at kapitalen finner prosjekter som er robuste, ansvarlige og økonomisk bærekraftige over tid. Også ESG-tilnærmingen er i denne sammenheng fortsatt viktig. I likhet med bærekraft er heller ikke ESG noe det gir mening å være for eller mot. For å systematisere bærekraftsarbeidet vurderer vi som bank hvilke temaer innenfor klima- og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring som er de viktigste for oss å jobbe med, og ikke minst hva som er de viktigste temaene for våre kunder. Det hjelper til med å og stille bedre spørsmål om risiko, lønnsomhet og effekt. Det er mindre synlig enn store ord, men en helt sentral del av å etablere gode beslutningsgrunnlag.

Mindre prat, mer gjennomføring

Kanskje er det nettopp derfor vi snakker mindre om bærekraft: ikke fordi det er mindre relevant, men fordi arbeidet har fått større gjennomslag i forretningsbeslutninger. Når språket endrer seg, betyr det ikke nødvendigvis at ambisjonen er lavere. Det kan bety at bærekraft i større grad blir omsatt til kapital, teknologi, krav og beslutninger som gir effekt i praksis.