Et presset Europa setter idealer til side

Å snakke ned Europa generelt, og EU spesielt, har lenge vært en populær øvelse. Det har vært mye materiale å ta av. Kronisk lav økonomisk vekst sammenlignet med sine største konkurrenter, USA og Kina. Verdensmestere på reguleringer, men langt bak på rangeringer av høyteknologiske nyvinninger og bedrifts-enhjørninger.

Tidligere ECB-sjef Mario Draghi tok fram den verbale storslegga høsten 2024 og mante politikere til umiddelbar handling for å unngå en «sakte pine». Hans rapport, bestilt av den nye Europakommisjonen, inneholdt en lang liste av politisk krevende tiltak for å løfte produktivitetsvekst og konkurranseevne. Offentlig pengebruk måtte løftes kraftig, samtidig som hindre for vekst og investeringer måtte fjernes.

Draghi snakket til politikere som var mer lydhøre enn på lang tid. Krigen i Ukraina, som allerede hadde pågått i drøye to år, vekket europeiske lederes forståelse av behovet for rask opprustning for å avskrekke et mer aggressivt Russland. Gjeldsopptak var uunngåelig i første omgang, men kan ikke være en langsiktig løsning.

Årets tema på DNB-konferansen 2026 er "Europa mobiliserer"

Bøtte etter bøtte med kaldt vann 

For å opprettholde en troverdig avskrekkingsevne over tid må Europa ha et tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å finansiere den på lang sikt.

Gjennom et høydramatisk 2025 fikk ikke europeiske ledere anledning til å ramle tilbake i slumremodus. Tvert imot: Bøtte etter bøtte med kaldt vann ble levert av Trump-administrasjonen – gjennom ord, politiske vedtak og en nasjonal sikkerhetsstrategi som beskrev Europa i svært negative ordelag. Tilliten til at USA vil stå ved Europas side i krise og krig, slik Nato-samarbeidet tilsier, knaker.

Europa har ikke lenger luksusen av å nøle. EUs beslutningsapparat, kjent for sin notoriske sendrektighet, har skiftet gir. Idealer blir satt til side for å senke barrierene for økonomisk vekst. Mot slutten av 2025 ble det bestemt at om lag 80 prosent av bedriftene i EU og EØS får slippe store deler av rapporteringsbyrden knyttet til bærekraft.

Forbudet mot forbrenningsmotorer, som skulle tre i kraft i 2035, blir også myket opp, slik at den hardt prøvde europeiske bilindustrien får mer pusterom.

Stor oppstandelse

Tegnene på at endringene skjer raskere enn normalt, kan man også se gjennom protestene som har kommet. Kommisjonsleder Ursula von der Leyen har måttet stå gjennom tre mistillitsvoteringer i 2025. EUs ombudsmann kritiserte i november Europakommisjonen for mangelfull etterlevelse av egne prosedyreregler. Og det vakte stor oppstandelse da sentrum-høyre-partiet (EPP) i høst valgte å stemme sammen med ytre høyre i Europaparlamentet for å få gjennom regelverksforenklingene, etter at de tradisjonelle samarbeidspartnerne på venstresiden satt seg på bakbeina. Den uvanlige alliansen satt langt inne for EPP, men illustrerer at store kameler nå svelges for å få gjennom det som anses som strengt nødvendige endringer.

En snuoperasjon har også funnet sted i Tyskland, EUs klart største økonomi. I en imponerende manøver fra den påtroppende koalisjonsregjeringen ble den grunnlovsfestede budsjettdisiplin-regelen endret i vår. Etter tiår med offentlig investeringstørke skal det brukes over 1000 milliarder euro i løpet av de neste 10–12 årene, til forsvar og til et løft i infrastruktur.

Tysklands rolle er endret

Tysklands rolle i EU er også merkbart endret: landet er nå en pådriver for integrasjonsprosesser heller enn en bremsekloss. Forbundskansler Friedrich Merz har eksempelvis støttet felleseuropeisk opplåning til forsvar og Ukraina-hjelp, og ønsker å etablere én felleseuropeisk børs med tilhørende overvåkingsfunksjon.

Det er grunn til å tro at endringsviljen vil prege EU og Tyskland også i 2026. Vi vil følge nøye med på den videre fremdriften i opprydningen i regelverksjungelen. Nå står blant annet EUs digitale regelverk for tur, et regelverk som har vært en av bremseklossene for KI-fremskritt i Europa.

På planen for første kvartal står også et lovforslag om et 28. reguleringsregime i EU. Ideen er at oppstartsbedrifter skal kunne velge dette, og slippe å forholde seg til alle de 27 medlemslandenes regelverk. Vi er også spente på om den tyske koalisjonsregjeringen, under sterkt press, klarer å levere på sitt løfte om å stable på beina en sårt tiltrengt pensjonsreform. Det vil ikke bare bedre bærekraften i tyske statsfinansene på lang sikt, men bidra til mer langsiktig kapital og investeringsvilje i europeiske private markeder gjennom økt fondsbasert pensjonssparing.

Europa scorer høyt på rangeringer av demokrati, en verdi som ikke må undervurderes. Vi må godta at demokratiske prosesser, i en polarisert verden, er kompliserte, og gir grobunn for overskrifter om rot, kaos og krise. La oss holde øynene oppe og ta oss tid til å se bak overskriftene i tiden som kommer. Forhåpentlig vil vi også fremover se reell fremdrift i den høyst nødvendige jobben med å få fart på Europa.

Les mer om temaet "Europa mobiliserer" på årets DNB-konferanse

Denne kommentaren var opprinnlig publisert i Dagens Næringsliv