Fra overflod til knapphet i energimarkedene

Hva blir konsekvensene av de klare signalene om knapphet på flere viktige energibærere?

Lesetid 3 min lesetid
Publisert 22. okt 2021
Artikkelen er flere år gammel
- Fra kriselave energipriser til knapphet og prisrekorder, forteller aksjeforvalter Dag Hammer Foto: Stig B. Fiksdal

I 2021 klarte verden å komme videre etter å ha vært nær lammet i 18 måneder med koronaviruset. Sjokket som rammet verdensøkonomien med full styrke i fjor vår, og den påfølgende kollapsen i etterspørsel, var uten sammenligning det største som noensinne har rammet det globale energimarkedet.

Da er det desto mer bemerkelsesverdig at vi bare ett år senere nok en gang opplever lignende prisbevegelser, men med motsatt fortegn. Det er klare signaler om knapphet på flere av de viktigste energibærere. Hva skjer og hva blir konsekvensene på sikt?

Tre viktige signaler i den kraftige prisoppgangen

Vi mener det er i hvert fall tre viktige signaler å ta med seg fra den siste tids kraftige oppgang i alt som er av energipriser.

For det første, at verden går fra kriselave priser og overflod av energi til knapphet i løpet av ett år sier noe om mangel på kapasitet i systemet.

For det andre, så fjernes enhver tvil om at økonomisk aktivitet fortsatt er den suverent sterkeste driveren bak energietterspørsel og at sammenhengen fortsatt er svært tett. Det er et viktig perspektiv å ha med seg fordi med en trendvekst på 3-4 prosent i verdensøkonomien så vil energietterspørselen være omtrent dobbelt så stor om tjue år.

For det tredje så viser det oss at stabilitet i alle energipriser er avhengig av det fortsatt investeres i fossil energi en god stund til.

Dramatisk omlegging av forsyningskilder

Verden har et mål om en vesentlig, og dramatisk, omlegging av både energibruk og forsyningskilder de neste 20 - 30 årene. Prisutviklingen på energi i Europa og Kina viser hvor lett det er å trå feil underveis. I Europa har gassprisen mangedoblet seg fra tidligere rekordnoteringer for ti år siden og ligger per i dag på en ekvivalent mot olje tilsvarende $200 per fat.

Flere forhold har påvirket dette, men utvilsom blant de viktigste er fallet i europeisk gassproduksjon på rundt 30 prosent det siste tiåret. Dette har skjedd som følge av lave priser, politiske signaler og geologiske forhold. Gassforbruket, derimot, har vært netto relativt flatt. Samtidig har EU tatt grep for å fase ut andre forsyningskilder som kjernekraft og kull, hvilket innebærer at regionen har gjort seg vesentlig mer avhengig av både import og egenproduksjon av fornybar energi. Når begge disse bærerne møter utfordringer, samtidig som etterspørsel kommer kraftig tilbake etter covid-19 sjokket, så smeller det prismessig fordi systemet mangler bufferkapasitet.

Kinas europeiske parallell

Utviklingen i Kina har flere paralleller med Europa. Økonomien har rekylert kraftig og den er mer energiintensiv enn Europa. Resultatet har vært formidabel vekst i landets kraftetterspørsel på over 10 prosent og det i et kraftmarked som er verdens suverent største. Samtidig har Kina tatt energipolitiske grep på tilbudssiden i form av lavere kullproduksjon. Resultater er at prisen på kull har økt med over 50 prosent.

Avslutningsvis så har oljeprisene skutt kraftig fart. Mobiliteten blant folk og næringsliv er tilbake og de skyhøye gassprisene løfter oljeetterspørselen ytterligere. Det er en del ledig produksjonskapasitet men den er konsentrert på få hender og derfor har tilbudssiden blitt hengende etter.

Slik vi ser det så roper verdensmarkedet nå høyt etter mer energi. På kort sikt handler det om å unngå menneskelige tragedier som følge av mangel på strøm til vinteren. På lengre sikt må det tydeliggjøres at, med mindre det er tilstrekkelig total forsyningskapasitet, øker risikoen for at det grønne skiftet ikke blir en sømløs opplevelse. Det kan innebære at det grønne skiftet vil ta enda lengre tid.

Utfordringene er store, og det er markedets rolle å sende de riktige signalene. Akkurat nå er signalene at det behov for økte investeringer. Vi tror derfor verdens energimarkeder vil by på mange spennende muligheter for investorene i årene som kommer.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.