Hva er egentlig god avkastning?

For å ta det første først. Måling av resultater har en teoretisk, og akademisk, tilnærming. Hvis du vil lære om dette, så kan du spesialisere deg innen feltet på BI, NHH, ta AFA eller CFA-sertifiseringer, eller du kan spørre kunstig intelligens.

Case Oljefondet

For å forklare litt bakgrunnen for den filosofiske tilnærmingen, så er caset Oljefondet interessant. Det har blitt skrevet spaltekilometer om hvorvidt den aktive forvaltningen bidrar med noe positivt.

Vi kan måle resultatene utrolig presist. Alle børsnoterte verdipapirer verdsettes kontinuerlig i åpningstidene og alle fondenes verdi hver virkedag. Det er standarder, regnskapsmetoder, og revidering av revisorer. Allikevel kan de mest skarpskodde debattere i det evinnelige om resultatene er gode eller ei.

Valgets kval

Sparemarkedene har endret seg drastisk de siste 25 årene. Fondenes kostnader har falt markant, og antall fond har økt betydelig. Det finnes mange flere aksjefond enn det finnes aksjer i verdensindeksen. Altså det har aldri vært bedre tidspunkt å være fondsinvestor i Norge enn akkurat nå.

Men, ifølge «valgets paradoks»-teorien kan flere valgmuligheter gjøre at vi syns det er vanskeligere å velge og vi blir mindre fornøyde med valgene vi tar.

Dersom vi velger et teknologi-fond, og velger bort alle andre, så er det ganske sannsynlig at ett av de andre gjør det bedre enn det vi valgte. Det samme gjelder aksjer, hvis vi velger ett energiselskap så kan det være at noe rammer dette selskapet, eller ett av de andre, som gjør at ditt valg ikke ble det beste sett i etterpåklokskapens lys. Dette blir gjerne forsterket av at et mindretall av selskapene står for en viktig andel av avkastningen.

Det er lov å være skuffet

Vi er alle i «markedets» hule hånd, og markedet er oss. Mennesker, og maskiner bygget av mennesker, utgjør markedet. Vi har også designet og funnet opp markedet. Innovasjonen skjedde så smått i Nederland på 1600-tallet ved Amsterdam-børsen, og hensikten er å kunne enkelt kjøpe og selge små eierandeler i gjeld og egenkapital.

Det er fort gjort å havne i en posisjon der enten absolutt-avkastningen (det du sitter igjen med), den relative avkastningen (altså du kunne fått noe bedre ved å velge noe annet), eller begge er svak. I alle fall i perioder. Det beste er jo selvsagt det motsatte. Det viktigste av alt er absoluttavkastningen, altså det som setter maten på bordet.

Så, hva er god avkastning?

Spørsmålet tenker jeg bør stilles med noen forutsetninger. Det viktigste du bør svare på er hva er du vil oppnå med sparingen? Hva er målet ditt? Ønsker du å oppnå et konkret beløp? Sparer du for å leve av avkastningen? Kjøper du aksjer fordi du syns det er gøy i tillegg at det tjener et formål, så må gøy-faktoren regnes inn på en eller annen måte.

Dersom målet ditt er å ha en million kroner i oppspart verdi ved pensjonsalder, og du oppnår dette, så vil jeg si at resultatet har vært bra. Årsaken til at det har gått bra kan være en kombinasjon av avkastning og disiplin. Noen ganger kan avkastningen dra en større del av lasset, og da kan sparingen gjøre en mindre rolle. Andre ganger er avkastningsmulighetene lavere og da må sparingen ta en større del av æren. 

Hva om vi hever diskusjonen ett hakk? Dersom resultatet i forhold til det du ønsker å oppnå er godt, så bør du være fornøyd. Særlig dersom du har tatt de normale forholdsreglene slik som en godt diversifisert portefølje med mange verdipapirer til en fornuftig kostnad. Det å dvele ved valgene du burde, eller kunne tatt, gagner ingen. 

Poenget med god forberedelse er å klare seg så godt som mulig under de fleste utfall. Vi kan ikke kontrollere utfallene, vi får ikke gjort noe med verken gårsdagen eller morgendagen. Vi kan bare ta valg under usikkerhet, og det er usikkert hele tiden. Her kommer en konsentrert sjekkliste:

1. Har jeg satt sammen sparingen fornuftig?
2. Følger jeg planen så langt det er mulig?
3. Justerer jeg kursen, eller målene, dersom noe ikke-planlagt skjer?
4. Passer jeg på at kostnadene er fornuftige?
5. Gjør jeg dette på en måte som passer meg?

Hvis du svarer ja på disse, så bør du være fornøyd med deg selv og resultatene dine. Uavhengig av om avkastningen har vært kjempehøy eller lav. Det er riktignok velkjent at tap smerter oss mye mer enn tilsvarende gevinst gleder oss. Derfor legger vi merke til kursfall i større grad enn oppgang. Vi kan derimot ikke styre utfallet, men vi kan styre mye annet. Kontroller det du kan kontrollere og sett gjerne suksesskriteriene opp imot det du ønsker å oppnå! Det er i alle fall noe jeg selv forsøker å gjøre. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.