Hva er egentlig penger?

Penger er byttemiddel

I riktig gamle dager var byttehandel (naturalhusholdning) mer vanlig enn det er i dag, men kan være noe upraktisk å bytte haner mot geitekillinger. For at det skal skje må både selger og kjøper være villige til å inngå bytte. Hvis vi har noe alle verdsetter, så kan en person selge hane til Pål og kjøpe geitekilling fra Signe.

I de tidlige pengesystemene ble myntene laget av edle metaller slik som gull og sølv. I Norge brukte vi spesidaler i perioden mellom 1560 og 1875, ifølge Wikipedia. En spesidaler inneholdt 30 gram sølv.

Utfordringen med mynter av edelt metall, er at det blir mange kilo å flytte på hvis du skal bygge noe stort som en vei eller en bane til Fornebu. Da er det enklere med «jeg skylder deg»-papirlapper. Papirsedler så sin spede begynnelse i Kina omtrent år 700 i vår tidsregning.

«Jeg skylder deg» ble fortsatt ofte knyttet opp mot et hvelv med edle metaller. For eksempel ble Norges Bank dannet i 1816, og for å fylle opp hvelvet ble det skrevet ut en sølvskatt. I 1873 gikk vi over til gullstandard i Norge. I 2004 solgte Norges Bank 33,5 tonn med gull på det åpne markedet, og hvelvet inneholder minimalt med edle metaller. 

Tillitsbasert betalingssystem

Pengesystemene har forandret seg mye og fortsetter å forandre seg. Ingenting er statisk. Hovedprinsippene nå er at sentralbanken vår styrer etter «stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon», og det viktigste virkemiddelet er å sette styringsrenten. Renten kan forenklet forklares som prisen på penger.

Det er kun Norges Bank som har lov til å trykke sedler, mynt, og sentralbankreserver. Bankene skaper også penger gjennom sin normale virksomhet med innskudd og utlån. Norges Bank har skrevet mer i detalj hvordan penger skapes.

Pengene er fortsatt et byttemiddel, hvor vi på forhånd kan avtale hvor mange kroner vi betaler for en gitt vare, tjeneste eller eierandel. Dette systemet fungerer fordi alle partene har tillit til at du kan snu deg rundt og bruke pengene videre.

Det har vært eksempel i historien hvor denne tilliten ble brutt. Det får store konsekvenser som hyperinflasjon og samfunn på randen av sammenbrudd. Uavhengig eksemplene på tillitsbrudd, har en pengebasert økonomi vært en enorm suksess. Det gjør handel enklere, billigere og stadig mer digital. 

Penger er også en regnskapsenhet

Når vi teller opp varelageret i dag, i tillegg til å registrere hva som finnes, regner vi det om til en kroneverdi. Selskapene gjør opp både regnskap og balanse i kroner og øre, det gjør det enklere å sammenligne et IT-selskap med en energiprodusent.

Poenget er at vi bruker pengene som en regnskapsenhet. Vi holder orden i forretningen ved å tenke salg i kroner, dollar, eller en av de 180 valutaene som FN lister opp.  

Prisen på penger

Styringsrenten er en slags pris på penger. Styringsrenten danner, direkte og indirekte, et grunnlag for hvilke «priser» vi får på innskudd og lån, og hva markedsaktører er villige til å låne og plassere til.

Det er flere «priser» på penger. Norske kroner byttes hvert sekund mot andre valuta. Handelen foregår, som mye annet på finansmarkedet, gjennom kontinuerlige auksjoner. Det er alltid den siste transaksjonen som bestemmer verdien.

Det samme gjelder for kryptovaluta, kryptokunst, tradisjonell kunst, strøm, aksjer og renter, for å nevne noe. Ja, selv når du selger eiendommen din gjør du det som regel i en auksjonsform. Det er mange forskjellige auksjonsformer, men konseptet er likt. Det må være både villige kjøpere og villige selgere før det blir avtale om bytte penger mot vare, eiendomsrett eller tjeneste. 

Hva skal til for å enes om en pris?

Hva skal til for at kjøpere og selgere enes om en pris? Vel, det var dette Adam Smith kalte for den «usynlige hånd», som senere er blitt definert som tilbud og etterspørsel.

Hva du ga for en vare, tjeneste eller eiendomsrett er knakende likegyldig for ‘markedet’. Du kan finne ut at den nye prisen i markedet er halvparten av hva du ga, eller det dobbelte. Du kan vurdere om det er et tilbud du ønsker å akseptere eller om det er bedre å vente.

Dette ser vi effekten av rett som det er i aksje-, rente- og valutamarkedene. Her blir vi bombardert med prisinformasjon hvert sekund. Et nylig eksempel var i mars 2020. Kronekursen svekket seg så dramatisk at sentralbankene gikk inn for å støtte oppunder markedets funksjon.

Vi har også sett det i strømmarkedet vinteren 2021 og 2022. Det er mange årsaker til strømprisene, men det er også slik at det er et marked for strøm. Fysikkens lover møter markedets råskap, da blir det dyrt i perioder med knapphet.