Hva er en boble i finansmarkedene?
Det enkle svaret er at det er prisen på eiendelene er mye høyere enn det den underliggende «verdien» klarer å rettferdiggjøre.
En boble kan være vanskelig å se fra innsiden, men blir gjerne åpenbar etterpå. Definisjonen er enkel nok, vi byr opp prisen på noe langt over hva den underliggende verdien tilsier at den bør være.
Deretter prisene faller drastisk.
Ting som prises basert på hva neste person er villig til å gi
Det er ganske mye som prises ut ifra hva andre er villige til å gi. For eksempel samleobjekter som kunst. Mona Lisa er verdt ufattelig mye, mens en replika ikke er verdt mye mer enn arbeidsinnsatsen, materialene og fortjeneste.
I tilfeller hvor verdien blir bestemt av hva den neste er villig til å gi er det svært vanskelig å si hva den «underliggende» verdien er. Og det er vanskelig å fastsette en «underliggende» verdi. Det kan for eksempel være to budgivere som presser opp prisen. Hvis disse to mister interessen, kan det være langt ned til neste. Det er eksempler på dette i boligmarkedet hvor to relativt like leiligheter i samme område kan få merkbart forskjellig salgssummer når det går litt tid mellom salgsprosessene. Det kan være så enkelt som at de ivrigste budgiverne har forsvunnet fordi de har kjøpt seg noe annet. Dette er et klassisk tilfelle av vinnerens forbannelse.
Investeringer som genererer inntekter
Selv om et selskap går med overskudd, er det ikke sikkert investeringen er lønnsom. Forenklet forklart, hvis du har 1 milliard i egenkapital og får et overskudd på 1 million, så tilsvarer det avkastning på egenkapitalen på 1 promille. Det er ganske mager avkastning når du med relativt lav risiko kan få fem prosent ‘yield’ i et rentefond.
Hvis vi antar at du har et selskap som genererer 1 million i året og for øvrig har ganske like forutsetninger som et globalt indeksfond, hva er egenkapitalen verdt? Et indeksfond har P/E (altså aksjekurs delt på inntjening) på ca. 20. 20 ganger med den ene millionen er da 20 millioner kroner.
Problemet er at P/E-tallet faller gjennom dersom inntjeningen eksempelvis er midlertidig lav eller høy, negativ, eller det er forventninger om rakettvekst. Etter ti doblinger (2^10) vil inntjeningen være 1 milliard i året i eksempelet ovenfor. Ved å massere vekstraten i formlene, så kan komme fram til astronomiske verdier, særlig dersom veksten kommer med lave investeringer for å opprettholde veksttakten.
Riskorn på sjakkbrettet
Et populært eksempel er mannen som ber om belønning ut fra prinsippet om et riskorn på første rute i sjakkbrettet, to på neste, og fortsetter å doble for hver rute. I utgangspunktet høres det ikke så mye ut, men det 2^64-1 riskorn, eller omtrent 700 års nåværende produksjon av ris.
Denne eksponentielle veksten i eksempelet ovenfor viser årsaken til at veksten må flate ut etter hvert som tallene blir store. Du bør være ytterst forsiktig med å anta at høy vekst varer inn i evigheten, på et eller annet tidspunkt bør veksten komme ned til gjennomsnittlig BNP-vekst som maksimalpunkt.
En boble blåses opp
Hvis forventningene om vekst blir kunstig høye, presses prisen på aksjene opp. Forventningene kan skyldes mange ulike forhold, som et produkt som loves rett rundt hjørnet som revolusjonerer alt eller en tjeneste som «alle» vil bruke. Når markedet, som altså består av deg, meg og alle andre aktører, innser at inntjeningen ikke kommer, så justeres kursen brutalt nedover.
Grunnen til at det er vanskelig å se en boble fra innsiden, er at argumentene kan gi mening. Caset virker overbevisende. I tillegg kommer FOMO-effekten, fear of missing out, og fristelsen blir for stor. Vi ser at naboen blir rik fordi han kastet seg på tidlig, og vi vil være med på reisen. Det kan koste deg dyrt.
Det er også viktig å huske at det kan være en midlertidig kunstig høy inntjening og kontantstrøm. Altså at et selskap produserer noe som det er midlertidig knapphet på, men hvor knappheten forsvinner enten som følge av ny kapasitet (økt tilbud) som deles med selskapet og dets konkurrenter, eller som følge av at etterspørselen normaliseres. Da kan superprofitten eroderes bort. Det kan også være at vi får høy vekst i en kort periode før både tilbuds- og etterspørselsvekst normaliseres.
B-ordet har blitt brukt om kunstig intelligens
Selv om vi er i alle fall 3–4 år inn i de store språkmodellenes tidsalder, er det fortsatt mange ukjente i KI-ligningen.
En utfordring er at språkmodellene er svært ressurskrevende og det ser foreløpig ikke ut til at nye modeller bruker mindre kraft eller at kraftbruken skalerer godt med flere brukere eller kraftigere bruk. Med eksplosiv bruk kreves det dermed eksplosive investeringer i fysiske bygninger, servere, strømforsyning også videre. Disse investeringene må tjenes inn igjen.
Gartner anslo i mai at KI-infrastruktur-investeringer i 2026 til å bli 1.400 milliarder dollar, andre anslag tilsier at ‘hyperscalere’ (Meta, Amazon, Alphabet, Microsoft og Oracle), står for drøyt rundt halvparten av dette alene. Den frie kontantstrømmen fra disse stuper, mens halvlederselskapene håver inn.
Inntektene til OpenAI og Anthropic anslås til ha en nåværende «runrate» (siste måneds omsetningstall ganget med 12) på 72 mrd. dollar i året. Utfordringen er at investeringene akkumuleres og må finansieres, strømregningene skal betales. Disse kostnadene må nødvendigvis sendes videre til brukerne på ett eller annet tidspunkt i tillegg til at det kreves overskudd i flere ledd. Dette overskuddet er hva investorene skal sitte igjen med.
Regningen vokser …
Spørsmålet er også hva slags regninger særlig bedriftene og private er villige til å ta. Siden Anthropic og andre leverandører har svært høy inntektsvekst, betyr det at regningen også vokser tilsvarende. For at dette skal gå rundt må nødvendigvis flere ta tjenestene i bruk.
Akkurat nå fomler nok de fleste med eksperimentering og har litt FOMO. Etter hvert som regningene tårner seg opp, vil det nok komme styring fra toppen i selskapene som bruker tjenestene. Kanskje vil bedriftene begrense bruken til billigere modeller og systemer for de fleste, mens enkelte viktige stillinger får «frontier»-tilgang. Bedrifter med interne teknologiressurser kan sette opp systemer som styrer hvilke modeller som er tilgjengelig for de ansatte, og de kan raskt slå av de dyreste modellene.
Er det en boble? Det vi vet er at ganske mange er bekymret over prisingen i enkelte aksjer, særlig alt som er relatert til kunstig intelligens og at kursene svinger kraftig om dagen. Om det er en boble eller ei kommer vi til å finne ut av. Husk også at det også kan komme overdreven pessimisme i enkelte selskaper.
Enkelte bobler kan komme og gå uten at vi nødvendigvis trenger å bry oss så mye om det. Om noen overbetalte for digital kunst, så påvirker det kun de som hev seg på. Det kan bety store personlige vansker for den enkelte, selv økonomisk ruin hvis det kobles med gjeld, men resten av oss merker det ikke.
Faren er dersom det kommer ringvirkninger.
De farligste boblene er de som er blant de viktigste for økonomien. Det ble trangere etter eksempelvis dotcom-bølgen i perioden 2001-2003, men det ble langt verre under finanskrisen.
Boligboblen i USA og andre markeder spente beina under privatøkonomien, og slo deretter fullt ut i bankene som så bremset finansieringen kraftig. I Europa førte det til en lang periode med negativ rente i eurosonen, strammere regulering og veksten har egentlig aldri tatt seg opp igjen. Legg til at store økonomier slik som Tyskland strammet inn finanspolitikken.
Du kan si mye om gjeld. For mye og du kan blåse opp bobler eller skape finansielle ubalanser, for restriktiv og veksten holdes igjen unødvendig. Restriktive gjeldsmarkeder betyr at det blir vanskeligere å finansiere bedrifter og kjøpe bolig, bil, båt, hytte og ting.
Uansett er det slik at gjeld bør være en billigere form for finansiering enn egenkapital. Hvis ikke vil det lønne seg for deg og meg å putte pengene i rentefond. Gjeld har prioritet ovenfor egenkapitalen og kan, i motsetning til aksjonærer, kreve konkurs i et selskap dersom gjelden ikke gjøres opp. Både gjeld og egenkapital kan riktignok gå tapt i en boble.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
