Hvorfor stiller DNB spørsmål om krypto?

Kryptovaluta gir nye muligheter, men innebærer også risiko. Som finansinstitusjon er DNB pålagt å håndtere denne risikoen i tråd med kravene i hvitvaskingsloven og annet relevant regelverk. DNB aksepterer at kunder kjøper og selger kryptovaluta, og gevinster kan brukes på lik linje med annen kapital – til å betale regninger, spare eller som egenkapital – forutsatt at kunden kan dokumentere midlenes opprinnelse og at banken kan gjennomføre lovpålagte kontroller.

I denne artikkelen svarer vi på vanlige spørsmål om hvorfor banker må kjenne sine kryptokunder, hvilke krav som stilles til dokumentasjon, og hvordan DNB forholder seg til handel i kryptomarkedet. DNB tilbyr i dag ikke handel direkte i kryptovaluta, men tilbyr verdipapirer som gir eksponering mot prisen på ulike kryptovalutaer. Artikkelen omtaler derfor kjøp og salg av kryptovaluta som skjer på andre plattformer.

Hva sier loven om bankens ansvar?

DNB følger hvitvaskingsloven. Loven krever at banken kjenner sine kunder og forstår hvordan tjenestene brukes. Dette innebærer at banken må bekrefte identitet, forstå formålet med kundeforholdet og holde informasjonen om kunden oppdatert. 

Hvorfor stiller DNB spørsmål om krypto?

Virtuell valuta som Bitcoin og Ethereum er digital verdi som ikke er utstedt av en sentralbank eller offentlig myndighet, men som aksepteres som betalingsmiddel og kan lagres og overføres elektronisk. Tilbydere av veksling og oppbevaring av virtuell valuta er underlagt et eget regelverk i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, kalt MiCA. Dette gjelder kryptotilbydere ikke banker. DNB er ikke tilbyder av kryptotjenester. Banken følger regelverket for finansinstitusjoner. Når kunder bruker krypto eller mottar midler fra krypto, må DNB stille spørsmål for å forstå transaksjonene – ikke fordi DNB er underlagt kryptotilbydernes regelverk, men fordi banken må oppfylle reglene i hvitvaskingsloven.

Hvorfor vurderes krypto som høyere risiko?

Krypto kan misbrukes av kriminelle fordi overføringer kan skje raskt, globalt og med varierende grad av anonymitet. Dette betyr ikke at krypto er negativt. Det finnes mange lovlige bruksområder. Risikoen innebærer likevel at DNB må gjennomføre grundigere kontroller. 

MiCA og Kryptoeiendelsloven – hva betyr det?

EU har vedtatt MiCA – et regelverk som gir felles regler for kryptoaktører. Norge har innført regelverket gjennom Kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025. Loven regulerer tilbydere av kryptotjenester og stiller krav til sikkerhet, kundebeskyttelse og tillatelser. DNB er ikke underlagt dette regelverket. MiCA og Kryptoeiendelsloven gjelder kun for aktører som tilbyr kryptotjenester.

Hva betyr dette for kunder?

Kunder som ønsker å handle eller oppbevare krypto, bør bruke aktører som er regulert under MiCA/Kryptoeiendelsloven.

• Når krypto omgjøres til penger som settes inn i DNB, må banken stille spørsmål og be om dokumentasjon – basert på bankenes hvitvaskingsregelverk.

Når kan DNB be om dokumentasjon?

Når kunder handler med krypto eller får inntekter fra krypto, kan DNB be om dokumentasjon på:

• Midlenes opprinnelse

• Hvilke plattformer som brukes

• Formålet med transaksjonene

Dette gjøres for å følge lovverket og beskytte kunder mot svindel og kriminalitet.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Investornytt