Hvorfor stiller DNB spørsmål om krypto?

Teknologien gir muligheter, men også risiko. Denne risikoen må finansinstitusjoner som DNB håndtere i tråd med de krav som følger av hvitvaskingsloven. DNB godtar at kunder kjøper og selger kryptovaluta. Gevinster kan brukes som annen kapital – til å betale regninger, spare eller brukes som egenkapital – så lenge kunden kan dokumentere midlenes opprinnelse, og DNB kan gjennomføre lovpålagte kontroller.

DNB tilbyr også handel av verdipapirer som gir eksponering mot prisen til ulike kryptovalutaer, se lenken under for mer informasjon om disse produktene. DNB tilbyr i dag ikke handel direkte med kryptovaluta. Denne artikkelen omtaler derfor handel med kryptovaluta på andre plattformer.

Hva sier loven om bankens ansvar?

DNB følger hvitvaskingsloven. Loven krever at banken kjenner sine kunder og forstår hvordan tjenestene brukes. Dette innebærer at banken må bekrefte identitet, forstå formålet med kundeforholdet og holde informasjonen om kunden oppdatert. ---

Hvorfor stiller DNB spørsmål om krypto?

Virtuell valuta som Bitcoin og Ethereum er digital verdi som ikke er utstedt av en sentralbank eller offentlig myndighet, men som aksepteres som betalingsmiddel og kan lagres og overføres elektronisk. Tilbydere av veksling og oppbevaring av virtuell valuta er underlagt et eget regelverk i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften, kalt MiCA. Dette gjelder kryptotilbydere ikke banker. DNB er ikke tilbyder av kryptotjenester. Banken følger regelverket for finansinstitusjoner. Når kunder bruker krypto eller mottar midler fra krypto, må DNB stille spørsmål for å forstå transaksjonene – ikke fordi DNB er underlagt kryptotilbydernes regelverk, men fordi banken må oppfylle reglene i hvitvaskingsloven.

Hvorfor vurderes krypto som høyere risiko?

Krypto kan misbrukes av kriminelle fordi overføringer kan skje raskt, globalt og med varierende grad av anonymitet. Dette betyr ikke at krypto er negativt. Det finnes mange lovlige bruksområder. Risikoen innebærer likevel at DNB må gjennomføre grundigere kontroller. 

MiCA og Kryptoeiendelsloven – hva betyr det?

EU har vedtatt MiCA – et regelverk som gir felles regler for kryptoaktører. Norge har innført regelverket gjennom Kryptoeiendelsloven, som trådte i kraft 1. juli 2025. Loven regulerer tilbydere av kryptotjenester og stiller krav til sikkerhet, kundebeskyttelse og tillatelser. DNB er ikke underlagt dette regelverket. MiCA og Kryptoeiendelsloven gjelder kun for aktører som tilbyr kryptotjenester.

Hva betyr dette for kunder?

• Kunder som ønsker å handle eller oppbevare krypto, bør bruke aktører som er regulert under MiCA/Kryptoeiendelsloven.

• Når krypto omgjøres til penger som settes inn i DNB, må banken stille spørsmål og be om dokumentasjon – basert på bankenes hvitvaskingsregelverk.

Når kan DNB be om dokumentasjon?

Når kunder handler med krypto eller får inntekter fra krypto, kan DNB be om dokumentasjon på:

• Midlenes opprinnelse

• Hvilke plattformer som brukes

• Formålet med transaksjonene

Dette gjøres for å følge lovverket og beskytte kunder mot svindel og kriminalitet.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert i Investornytt