Inflasjonen kan gi oss dårligere råd

Inflasjon, eller prisvekst, har en relativt enkel forklaring. En vare du kjøpte for 100 kroner for ett år siden kan koste 102 kroner i dag. Det er i alle fall det vestlige sentralbanker omtrent ønsker at prisene skal stige i løpet av ett år. I 2022 var prisveksten i Norge hele 5,8 prosent, det betyr at du i slutten av 2022 måtte betale 106 kroner for noe som kostet 100 kroner ved inngangen til året.

Måten vi regner ut prisveksten på er å følge prisene på en rekke varer og tjenester og vekte disse sammen til et tall som viser prisveksten. I Norge er det SSB som regner ut konsumprisindeksene (KPI) og prisvekst uten energivarer (KPI-JAE).

Årsaken til at sentralbankene ønsker en relativt lav, men positiv prisvekst, er at det motsatte, altså deflasjon, eller negativ prisvekst, skaper flere utfordringer.

Hvis du tror du kan få kjøpt varer billigere om ett år, så kan det gjøre at man venter med innkjøp av varen. Det kan redusere etterspørselen og det økonomiske hjulet begynner å stoppe opp, og i verste fall kan den økonomiske nedgangskonjunkturen spinne ut av kontroll.

Samtidig er vi kjent med noen varer som har blitt billigere over tid. Litt flåsete kan vi si at ting vi ikke trenger har blitt billigere, som leker og TV-er, mens alt vi er avhengige av, slik som helsetjenester og utdanning, har blitt dyrere. De to sistnevnte blir stort sett finansiert over skatteseddelen i Norge. 

Høy inflasjon og hyperinflasjon

Når vi får høy inflasjon i fanget, så merker vi det naturlig nok på lommeboken mye raskere. I Weimar-republikken, altså Tyskland i perioden 1918–1933, fikk ansatte ut lønningene daglig slik at de kunne bruke opp pengene før de ble verdiløse.

Det er nok at vi tror noe blir dyrere før vi framskynder handlingen. Se bare rushet etter å få elbiler registrert før nyttår 2022/2023 for å unngå skatteøkning på de dyreste bilene.

Altså kan høy inflasjon gjøre at vi fremskynder kjøp, men vi kan også snu oss mot vår arbeidsgiver og si. «Vet du hva, dette går ikke, nå vil jeg ha høyere lønn!».

Det kan sette i gang en lønns- og prisvekstspiral, og slike utsikter gjør at sentralbanken begynner å trykke på de virkemiddelknappene de rår over.

Hvordan skapes inflasjon?

Inflasjon kan komme fra en rekke årsaker, men det kan destilleres ned til fire viktige faktorer.

1. Etterspørselsendringer (større etterspørsel enn bedriftene evner å levere)
2. Tilbudssideendringer (eks. kostnadsøkninger på energi gjør at bedriftene produserer mindre)
   
3. Inflasjonsforventninger (hvis du tror noe blir dyrere, så framskynder vi kjøpet) 
4. Endring i pengemengde
   

Hyperinflasjonen i Weimar-republikken (Tyskland i mellomkrigsperioden) var et resultat av ettervirkningene etter Første Verdenskrig, hvor Tyskland måtte betale for skadene. Landet fikk problemer med å betale og myndighetene forsøkte å trykke massive mengder penger for å bøte på problemet. Ifølge Wikipedia gikk prisen for ett brød fra å koste 1 Mark til 200 milliarder Mark i løpet av fire år. Ansvarlige sentralbanker forsøker å unngå at det fjerde punktet blir relevant. 

Krig, pandemi og annet kan gi plutselige og kraftige prisstigninger på varer og tjenester. Det gjelder spesielt for varer vi er helt avhengige av. Vi behøver ikke å lenger enn å se tilbake til ekstremprisene på energi i Europa i 2022. Når tilbudet av energi er lavere enn behovet, må etterspørselen reduseres ved at prisene stiger inntil tilbud og etterspørsel matcher hverandre.

Alternativet er å innføre priskontroll, men da kan det også bli rasjonering av varene ellers vil prisene bli lave, men hyllene tomme. Det er også fare for svartemarkeder oppstår under priskontrollmekanismer.

Andre forhold som vil påvirke prisene er tilgang til råvarer. Vi må til tider minnes om at mange av jordens ressurser er begrensede, og ikke-fornybare kilder kan bare brukes opp én gang. Det er en av flere grunner til at mange snakker og skriver mye om sirkulær økonomi, altså at ressursene i størst mulig grad skal leve evig. 

Investeringsimplikasjoner av inflasjon

Hensikten med sparing og investering er ofte utsatt forbruk eller investeringer, men det kan også være å leve av sparingen for eksempel som pensjonist eller at man bare ønsker å gjøre seg finansielt uavhengig. Alle har sine drømmer, og mange drømmer koster penger.

Utfordringen med inflasjon er at det tærer på din evne til å kjøpe det du ønsker deg. Hvis du ønsker deg hytte, og hytteprisene stiger åtte prosent i året, og sparingen din vokser seks prosent, da blir hytta bare mer og mer utilgjengelig. Da kan det være fristende å heller framskynde hyttekjøpet så mye som mulig.

Inflasjon kan også være individuell og det er mye som er usikkert, framtiden er gjerne det. Når vi sparer til pensjon, så vet vi ikke helt hva vi trenger å bruke penger på eller hvor mye vi trenger. Vi vet at helseutgiftene kanskje øker mer etter hvert som vi eldes, samtidig er det andre ting vi bruker mindre penger på.

I tillegg til at vi trenger en avkastning utover inflasjonen på det vi skal bruke pengene på, må vi også forbruke etter at vi har betalt vår skatt. En eventuell formuesskatt på inntil 1,1 prosent og gevinstskatt på 22 prosent for renter og inntil 37,84 prosent for aksjer.

Høy inflasjon kan også påvirke investeringsvalgene våre. Eksempelvis vil det kunne gjøre at rentene stiger, noe som gjør lån vanskeligere å betale, vi får høyere avkastning i rentemarkedet. Høyere renter gjør også at investorer krever, eller trenger, enda høyere avkastningskrav i aksjemarkedet.

Når slike endringer kommer raskt, så vil markedene reagere. Det så vi i 2022, hvor både verdien av aksjefond og rentefond falt samtidig. Vanligvis beskytter rentefondene med lav risiko oss i dårlige tider, men overraskende høy inflasjon rokket også ved denne sammenhengen.

Samtidig kan denne rejusteringen gi oss bedre forutsetninger framover. I mellomtiden bør vi, som vanlig, kontrollere det vi kan kontrollere. Ved å være bevisst på hvordan vi bruker pengene, balansere dagens behov mot framtidens drømmer, og hvordan vi sparer pengene. 

Kommentaren er uttrykk for skribentens personlige mening, og reflekterer ikke nødvendigvis DNBs syn.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.