Store fristelser i markedene kommer med en bakside. Det er fort gjort å bli brent.
Koronapandemien har vi skrevet om mange ganger, men jeg mener det er verdt å reflektere over et par punkter sett fra sparing og investeringssiden. Det er viktig å huske at perioden fra 2020 og framover ble preget av et enormt globalt spareoverskudd siden vi ble tvunget til å være hjemme. Etterspørselen svingte fram og tilbake mellom produkter og tjenester etter hvert som vi åpnet og lukket økonomien (og hjemmekontoret).
Dette spareoverskuddet gjorde også at mange nye fikk en hobby i å lete etter investeringsmuligheter, med det var det også flere verdipapirer som skjøt fart.
Et relativt velkjent amerikansk børsnotert fond (ETF – exchange traded fund) steg 336 prosent målt i dollar fra mars 2020 til januar 2021. Fra bunnen i januar 2016 til toppen, steg fondet totalt 775 prosent eller 54 prosent per år.
Dessverre for investorene i fondet kom de største innskuddene i nærheten av toppen, 87 prosent av innskuddene siden fondets opprinnelse kom i løpet av åtte måneder fra august 2020 til mars 2021, ifølge data fra Morningstar.
Siden toppen i januar 2021 falt dette fondet med 77 prosent fram mot slutten av 2022. På grunn av når investorene satte pengene inn i fondet, har gjennomsnittsdollaren investert i fondet tapt seg med 72 prosent* de siste fem årene per slutten av juni 2023, mens fondets tidsvektede avkastning i samme periode var + 4,7 prosent (henholdsvis minus 22,5 prosent p.a. og pluss 0,9 p.a.).
Det betyr at majoriteten av kapitalen i fondet har tapt en stor andel av sin verdi fordi investorene ble fristet til å kjøpe på verst tenkelige tidspunkt.
Eksemplet ovenfor er relativt klassisk, det er tilsvarende eksempler fra USA blant annet fra dotcom-boblen, eiendomsbølgen før finanskrisen. Det er ikke begrenset til aksjer, men alle typer investeringer du kan gjøre med penger.
Morningstar gjennomfører jevnlig studier av investors resultater. Treffende nok kaller de studien «Mind The Gap». Store svingninger i fondsverdiene, Morningstar ser utelukkende på fond i denne studien, bidrar til et større gap mellom investorers avkastning og tidsvektet avkastning. Sagt med andre ord, fond som har større svingninger enn konkurrenter tenderer til å ha svakere investoravkastning, og store fall i aksjemarkedet generelt tenderer til å øke gapet mellom investors avkastning og avkastningspotensialet.
Hvis du har evner som Charlie Munger eller Warren Buffett bør du ikke følge disse rådene, førstnevnte har sagt noe slikt som om du har en «once in a lifetime» mulighet bør du satse alt. Har du derimot timingevner som ligner på mine, så har jeg andre tips.
Selv om vi gjør alt teoretisk riktig, så finnes det eksempler i historien vår hvor det har gått relativt lang tid med svake resultater. Det gjelder i alle aktivaklasser, eksempelvis eiendom, aksjer, og renter. Det betyr at resultatene kan bli svakere enn du håper, men ofte er det slik at optimistene triumferer.
* Investors avkastning regnet ut ved å bruke Morningstars metode, som er en internrentekalkulering basert på forvaltningskapital og estimert nettotegning. Verdt å merke seg er at børsfond handles også kontinuerlig i andrehåndsmarkedet og at det er «market makers» og «authorized participants» som sørger for at det er balanse mellom kjøpere og selgere i andrehåndsmarkedet ved å opprette og avvikle fondsandeler, og dermed er det en viss usikkerhet i tallene.
Dette er forfatterens meninger, og det representerer ikke nødvendigvis DNBs syn.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.