OPPLÆRING: Vi trenger å lære opp ungdommene til å ikke dele sensitive opplysninger, sier DNBs regionbanksjef i denne kommentaren. Foto: NTB

Kriminell som 13 åring for en 500-lapp

Dessverre tror jeg ikke vi er like flinke til å lære ungdommene våre viktigheten av å holde person- og kontoopplysninger skjult.

Lesetid 3 min lesetid
Publisert 23. jun 2022
Artikkelen er flere år gammel

Da jeg var liten husker jeg at det var et ran på det lokale postkontor – det gjorde inntrykk. Vi hører sjelden om bankran lenger, men faktum er at problemet er større enn noen gang. Dagens bankranere stormer ikke lenger bankkontor, men opererer i det skjulte, på tvers av landegrenser og direkte via din mobil. 

I DNB opplever vi at metodene stadig blir mer avanserte, og at nye og yngre målgrupper angripes. Vår statistikk viser en bekymringsverdig trend der barn helt ned i 13 årsalderen, gjennom tilsynelatende hverdagslige handlinger, blir innblandet i økonomisk kriminalitet. 

Som mor til barn på 10 og 13 år og med lang erfaring innen bank, ble jeg overrasket over hvor utspekulerte metodene er og hvordan dette er blitt et raskt voksende samfunnsproblem. Vi trenger derfor en felles informasjonsdugnad for å hindre at barn og unge blir brukt som brikker for å gjennomføre hvitvasking, svindel og i ytterste konsekvens terrorfinansiering.  

Barn blir kontaktet av kriminelle på sosiale plattformer som for eksempel Snapchat og Instagram, eller på ulike online spill. Ofte ser vi at kontakten mellom barn og de kriminelle pågår over tid for å bygge tillit, før henvendelsene kommer. Personen sier for eksempel at han har mistet bankkortet sitt og lurer på om du kan hjelpe – du mottar noen penger via Vipps som du overfører videre til en annen person sin konto. Om du hjelper, kan du beholde 500 kr. 

Vi har også sett eksempler der ungdom er rekruttert inn for å motta flere kontantinnskudd i sin omgangskrets. Flere ungdommer har fått overført større pengebeløp til sine kontoer, og disse blir igjen tatt ut i en angitt minibank for eksempel i nærheten av et idrettsanlegg eller et annet sted der ungdommene ferdes. Som takk for «lånet» av konto og hjelp til videre overføringer eller kontantuttak, får ungdommene beholde et mindre pengebeløp eller de mottar digitale coins i populære spill på nettet.

På denne måten kan kriminelle systematisk hvitvaske penger, som for eksempel kommer fra såkalte phishing-angrep. Dette er metoder der man blir svindlet for sparepenger eller lån blir tatt opp i ditt navn, ved at man deler sensitive personopplysninger via lenker eller falske nettsider. De svindlede pengene overføres så videre i mindre beløp for å vanskeliggjøre sporing, og svindlede penger blir dermed en del av den ordinære pengeflyten, også kalt hvitvasket.

Som foreldre er vi opptatt av å gi barna våre gode råd når det kommer til alkohol og rus, sosiale medier og hvordan de generelt må oppføre seg. Dessverre tror jeg ikke vi er like flinke til å lære ungdommene våre viktigheten av å holde person- og kontoopplysninger skjult.

Digitale bedragerier er den kriminalitetsformen det er mest sannsynlig å bli utsatt for. Bare i DNB har vi 600 ansatte som jobber med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, og herunder arbeides det for å forhindre bedragerier. Dette ser vi på som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.  

Gjennom pandemien har vi dessverre sett en kraftig økning av økonomisk kriminalitet blant barn og unge, trolig som et resultat av mer tid på digitale flater. Nå som vi går inn i sommerferien har jeg derfor en oppfordring. Vi må snakke med ungdommene våre – en bankkonto er personlig, og man skal ikke dele kontoinformasjon eller ta imot penger fra ukjente. Konsekvensen kan bli straff for hvitvasking eller medvirkning til bedrageri. Ingen med gode intensjoner vil være villig til å betale for kontantuttak. Det finnes sjelden lettjente penger – om noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det.