Mann over 60 år versus kvinne under 30 år

Har de overhodet noe til felles når det gjelder forbruk under koronakrisen?

Lesetid 2 min lesetid
Publisert 03. jul 2020
Artikkelen er flere år gammel

Når vi skriver eller snakker om forbrukstrender, endret atferd eller transaksjonsmønstre under korona, er det ofte de store gjennomsnittene som dras fram. «Nordmenn går amok i hjem-kategorien!», «Vi trekker nå kortene for like mye som i fjor!» og «Kvinner står fortsatt i kø hos frisøren!». Men såpass generelle trender er som en løk; ringer på ringer med mer granulær innsikt. Og til slutt ville vi satt igjen med noe à la: Denne kunden har faktisk ikke vært hos frisøren siden i fjor.

Løkringer

Vi har derfor pillet bort noen løkringer for å kikke nærmere på to ganske ulike kundegrupper; menn 60 - 79 år og kvinner 18 - 30 år. Følger kortforbruket samme koronautvikling, mon tro? Eller vil de skille seg markant ut i enkelte trender og gjennomsnitt?

I visualiseringen ser du menn over 60 år med akkumulert forbruk. Du finner kvinner under 30 år HER. Men la oss se på hvilke trender som skjuler seg bak disse løkringene! Her er fem funn jeg personlig synes er interessante:

  1. «Alle» går ikke amok på oppussingsfronten. Kvinner <30 år har brukt hele 56% mer på hjem-kategorien i år. Menn >60 år har «kun» økt forbruket med 17 %.
  2. Menn over 60 år har ikke fått strikkedilla. Alt innen hobby, leker og spill har skutt fart de siste fire månedene, men mens kvinner <30 år har brukt 27% mer frem til nå, har menn >60 år brukt 6 % mindre.
  3. Menn over 60 år har redusert sitt forbruk under krisen. Kvinner trekker akkumulert sett kortet like mye som i fjor, mens menn fortsatt ligger 10 % under.
  4. Reiseliv ligger brakk for begge kundegruppene. Det er fortsatt kun små forskjeller mellom akkumulert forbruk innen reiseliv.
  5. Kvinner under 30 år ligger over gjennomsnittene, menn over 60 år ligger under. I de fleste kategoriene drar kvinner <30 år trendene oppover, mens menn >60 år drar nedover. 

Og når vi først snakker om hva som gjemmer seg bak et gjennomsnitt; denne gangen kan en forklaringsvariabel være at det er en høyere lønnsutvikling blant de unge, noe som kan bidra til høyere forbruk fra år til år. Noen kvinner kan ha gått fra å være student til å ha fast inntekt, mens noen menn kan ha gått over til pensjonisttilværelsen. Det er klart at dette kan bidra til å dra forbruket i to ulike retninger.