Bærekraft, er det noe å mase om nå, da?

Ved inngangen til 2020 var bærekraft på topp på alle bedrifters strategiske agenda. Nyttårskonferanser, strategisamlinger og konsulenttimer ble fylt opp med bærekraftsmål. Den fargerike pin-en var symbolsk plassert på forretningsantrekkene.

De siste ukene har imidlertid pandemi og en verdensøkonomi i tilbakegang snudd opp ned på mye. En akutt krise skal håndteres. Ingen er uberørt.  Strategier og planer må legges om. Hva skjer så med bærekraftsagendaen - er det bare så 2019, og kan nå legges til side?

Det er tre grunner til at det vil være farlig for næringslivsledere å gjøre det:

Bærekraft er nå i excel

Det er ikke mange år siden at samfunnsansvar og bærekraft handlet om hva en bedrift gjorde med pengene etter å ha tjent dem. Nå er det i vesentlig grad en integrert del av arbeidet med risiko og muligheter. Finansdirektører liker nå å snakke om «ESG», og viser på den måten at de kan bærekraft-stammespråket: miljø, sosiale forhold og eierskapsstyring, som bokstavene står for, har funnet sin vei inn i regnearkene. I løpet av 2019 var det ikke bare DNB som opplevde at det knapt ble avholdt noen møter med internasjonale analytikere og investorer uten at dette var på agendaen. Vel kan aksjemarkedet ha store svingninger og være humørsykt fra dag til dag midt i en krise. Det er fordi vi ikke har verktøyene for å analysere og forstå – panikken hersker. Men aksjemarkedet er også en hærskare av mennesker som gjør vurderinger av fremtiden: hvor kommer den langsiktige verdiskapingen? Når støvet legger seg, vil ESG-vurderingene løftes fram når finansdirektørene skal ut på sine roadshow, selv om de skulle skje på Teams eller Skype. 

Mer enn klima

Da bærekraft og ESG-analysene virkelig ble hot i kapitalmarkedet i 2019, var klimarisiko det aller fremste moteordet. Det reflekterer at klimakrisen har konkrete negative effekter i hverdagen (styrtregn, stormer, tørke) med finansielle konsekvenser og at den er kommet langt opp i folks og politikeres bevissthet. E-en har dominert i ESG-analysene, og da med klima som dominerende og mindre natur og miljø. En stund har det vært ventet at vi både vil se mer til naturmangfold eksempelvis som tema, men også større vekt på sosiale forhold.

Det ser vi nå: Sosiale forhold er allerede trukket fram på overskriftsnivå i ESG-analyser av korona-krisen med vilkårene for arbeidstakere. Mindre jobbsikkerhet og større oppmerksomhet om velferdsgoder som sykelønn og helseforsikringer er faktorer som må tas med når vi skal identifisere morgendagens vinner- og taperbedrifter. Likestilling og mangfold blir heller ikke mindre viktig i en verden som er blitt fattigere.

De siste årene har det vært en kraftig økning i markedet for bærekraftsobligasjoner, og spesielt de grønne. Men 2020 har allerede overgått fjoråret hva gjelder sosiale obligasjoner, med en økning på 200 %. Hvordan en norsk bedrift ivaretar indere og afrikanere som jobber for en av deres viktige leverandører, betyr enda mer fremover. Med andre ord: det blir enda viktigere enn før å erkjenne at bærekraft er mer enn klima.

Politikken abdiserer ikke

Politikken – og kanskje vi mennesker generelt – klarer sjelden å håndtere mer enn én stor krise av gangen. Pandemien gjør at 2020 blir et tapt år på mange områder. Så også i bekjempelsen av klimakrisen og i arbeidet med andre bærekraftsmål. Men EU og nasjonale politikere legger ikke bort den grønne agendaen for årene fremover. Det arbeides i Brussel, mens dette leses, med en definisjon av hvilke aktiviteter / tiltak som kan kalles grønne.

Mer investeringer og banklån vil finne sin vei i retning av de aktivitetene og sektorene som havner innenfor det som den såkalte taksonomien trekker opp.  Selv om det nå brukes helt nødvendige penger for å redde dagens næringsliv, vil vi se at stadig mer av stimulansepakkene fremover vil inneholde bærekraftselementer: fornybar energi og sirkulær økonomi er blant det Europakommisjonens president von der Leyen har trukket fram. Et styre og en ledelse som skal legge en langsiktig strategi, utover koronaens tid, kan ikke ignorere dette.

Det blir få konferanser i 2020. Kan hende det også blir færre strategisamlinger og post it-lapper. Men de kommer garantert igjen. De bedriftene som vil lykkes på lang sikt og være blant vinnere når koronaen er fortid, gjør klokt i å ikke kaste bort bærekraftsmålene nå og integrere dem i forretningen utover en pin på jakkeslaget.