Når svindel blir sikkerhetspolitikk

Digitale bedragerier er i ferd med å bli en del av et sikkerhetspolitisk bilde der kriminelle nettverk, statlige aktører og voldelige ekstremister opererer i samme landskap.

I Norden har vi sett hvordan kriminelle nettverk som svenske Foxtrot og danske Loyal to Familia (LTF) ikke bare driver med svindel, men også har kapasitet til å utføre voldelige handlinger – på bestilling. Dette er ikke lenger bare gjengoppgjør. Det handler om vold som tjeneste, tilgjengelig for den som betaler – også fremmede stater. Foxtrot-nettverket er koblet til bombeangrepet i Drøbak i 2023 og et bombe-funn i Fredrikstad i 2024. Nettverket er også knyttet til angrep på israelske mål i Sverige og Danmark, angivelig på vegne av Iran. I Danmark er en person med tilknytning til LTF siktet for å ha kjøpt droner til bruk i et Hamas-angrep. 

Kina og teknologisk svindel

Kina trekkes også inn i bildet – ikke nødvendigvis som direkte aktør, men som tilrettelegger. I Oslo ble en mann pågrepet med en IMSI-catcher, en falsk mobilmast brukt til å sende svindel-SMS. Lignende saker er avdekket i Storbritannia og Frankrike. Teknologien stammer fra kinesiske selskaper, og noen av dem har også levert utstyr til Wagner-gruppen i Afrika. 

I Asia driver kinesisk mafia svindelfabrikker som lurer folk i Vesten for milliarder. Disse opererer fra industriparker på grensen til Myanmar – noen med støtte fra kinesiske forretningsfolk som også fremmer Kinas globale interesser. 

Når kriminalitet blir virkemiddel

Det er vanskelig å bevise at stater som Iran, Kina eller Russland direkte styrer disse operasjonene. Men det er liten tvil om at kriminalitet som svekker vestlige samfunn passer godt inn i deres strategier. Svindel kan finansiere sabotasje, påvirkningsoperasjoner og terror – og det skjer allerede. 

Hva gjør vi med det?

Dette krever nytenkning. Vi må slutte å se på svindel som et isolert økonomisk problem. Det er en sikkerhetspolitisk utfordring. Myndigheter og næringsliv må samarbeide tettere. Etterretning, politi og private aktører må dele informasjon og bygge felles situasjonsforståelse. For i møte med sammensatte trusler, holder det ikke å tenke i siloer. 

Av: Simen Austrått, fagleder etterretning i DNB