Pillekappløpet og utsikter for helsesektoren i 2026

Fedme har utviklet seg til en av de største helseutfordringene i vår tid. Nye legemidler har allerede endret behandlingen dramatisk, og nå står vi foran neste store gjennombrudd: en effektiv slankepille. Samtidig går helsesektoren inn i 2026 med lysere utsikter enn på lenge etter flere år preget av politisk og økonomisk usikkerhet.

Rune Sand er en av forvalterne i DNB Health Care.

Fra sprøyte til pille: et nytt kapittel i fedmebehandling

De siste årene har legemidler som Wegovy og Mounjaro fått stor oppmerksomhet både i helsevesenet og i mediene. Disse injiserbare behandlingene har vist at det er mulig å oppnå betydelig og varig vektnedgang. Likevel er det mange pasienter som kvier seg for å ta sprøyter. En tablett vil derfor kunne senke terskelen for behandling og gjøre legemidlene tilgjengelige for flere.

To selskaper leder an i dette «pillekappløpet»: danske Novo Nordisk og amerikanske Eli Lilly.

Novo Nordisk har lang erfaring med såkalte GLP-1-legemidler, og var tidlig ute med en tablettversjon for diabetes. Å utvikle en tilsvarende pille for behandling av fedme har imidlertid vist seg utfordrende. Virkestoffet brytes lett ned i magen, og tabletten må tas på en helt bestemt måte for å fungere optimalt. Likevel har Novo valgt å satse tungt videre. Selskapet ser ikke pillen som en erstatning for sprøyter, men som et viktig tillegg, særlig for pasienter som ønsker en enklere behandlingsform.

Eli Lilly har valgt en helt annen tilnærming. I stedet for å forsøke å «pakke» et stort og komplekst molekyl i en pille, har de utviklet orforglipron, et lite molekyl som kan tas som en vanlig tablett, uten spesielle regler for inntak. Dette kan gi store fordeler, både for pasientene og for produksjon og distribusjon. Samtidig tyder tilgjengelige studiedata på at Novo Nordisks tablett foreløpig ser ut til å gi noe bedre effekt og en mer gunstig bivirkningsprofil enn orforglipron.

Hvem som til slutt vinner dette kappløpet er fortsatt usikkert. Det som er sikkert, er at konkurransen driver fram rask innovasjon, og at pasientene står igjen som de største vinnerne.

Et mer stabilt bakteppe for helsesektoren

Samtidig som innovasjonen skyter fart har helsesektoren de siste årene vært preget av betydelig politisk uro. Etter presidentvalget i USA i 2024 har usikkerhet rundt legemiddelpriser, helsereformer, og handelspolitikk bidratt til at sektoren har utviklet seg svakere enn aksjemarkedet generelt.

Nå ser bildet gradvis mer positivt ut. Endringer i det amerikanske helsesystemet skapte store forstyrrelser i starten, men har i stor grad stabilisert seg. Handelskonflikter og tolltiltak har heller ikke rammet helsesektoren så hardt som mange fryktet.

Et viktig vendepunkt kom høsten 2025, da legemiddelgiganten Pfizer inngikk en avtale med amerikanske myndigheter om legemiddelprising. Dette bidro til å dempe frykten for mer drastiske inngrep, og flere lignende avtaler har senere fulgt. Selv om politiske risikoer fortsatt finnes, er usikkerheten redusert, og selskapene har fått bedre forutsigbarhet.

Ser vi mot 2026

Når vi ser fram mot 2026, er det flere faktorer som taler for helsesektoren. Befolkningen blir eldre, flere lever år med kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer, og behovet for nye og bedre behandlinger øker. Samtidig står mange store legemiddelselskaper overfor tap av patenter på viktige produkter, noe som ofte fører til økt oppkjøpsaktivitet og investering i ny teknologi.

I tillegg har helsesektoren ofte vist seg å være mer robust enn mange andre sektorer i perioder med økonomisk uro. Etterspørselen etter helsetjenester og medisiner påvirkes i mindre grad av konjunktursvingninger, noe som kan bli stadig viktigere dersom den globale økonomien igjen blir urolig.

Summen av dette er en sektor som, etter en periode med motvind, går inn i 2026 med bedre balanse mellom risiko og muligheter, og med innovasjon som fortsatt den viktigste drivkraften.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.