Næringslivet og myndighetene må løfte sammen

FNs klimauke har noen av de viktigste diskusjonsarenaene for hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Jeg tok med meg to viktige inntrykk derfra: Finansnæringen har en vesentlig rolle i å drive overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Det andre inntrykket er at for å lykkes er vi avhengige av at næringslivet og myndigheter løfter sammen.

Finansierer og tilrettelegger for bærekraftige aktiviteter

DNB er den største banken i Norge, og en av de største bankene globalt for havnæringer som skipsfart, maritim sektor og energi. Vi deltok i diskusjonene FN arrangerte for å være med å drive fart og retning for bærekraftsarbeidet. Ett av spørsmålene flere stilte var om finansbransjen fortsatt jobbet for å hjelpe næringslivet med omstillingen – til tross for stor uro på børser, energikrise og nedgangstider.

Svaret er helt klart ja.

DNB har valgt å proaktivt allokere kapital for å støtte overgangen til et mer bærekraftig samfunn. De neste årene skal vi finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter for 1.500 milliarder kroner – nesten like mye som et norsk statsbudsjett. 

Vi har også etablert en forretningsenhet kalt «Ocean», fordi forretningsmulighetene knyttet til den blå økonomien er enorme – og fordi bankene har et stort ansvar for å støtte overgangen til mer bærekraftige verdikjeder.

20 prosent grønne obligasjoner

Til tross for turbulens i markedene og energikrise er fokuset på bærekraft fortsatt sterkt i kapitalmarkedene. For at selskaper skal beholde tilgang til kapital over tid, må de ikke bare ha offensive mål for å redusere sine utslipp, de trenger også ganske transparente og troverdige planer for hvordan de skal nå dem.

Som et svar på den økende etterspørselen etter åpenhet og bærekraftige investeringer, har markedet for bærekraftige obligasjoner vokst mye de siste årene. I dag er 20 prosent av obligasjonene utstedt i det nordiske obligasjonsmarkedet grønne obligasjoner. Det er gode nyheter.

Forutsigbare rammevilkår er en forutsetning

Det var også tydelig i alle diskusjonene under klimauka i New York at utfordringene med klimaet må løses så raskt at vi er helt avhengige av at myndigheter og næringsliv jobber effektivt sammen. Hvis vi skal nå klimamålene i Parisavtalen må energimiksen endres raskere enn det som egentlig er industrielt mulig. Investeringene i fornybare energikilder, energinett og energilagring er fortsatt altfor lave til å komme i mål.

Selv om appetitten for grønne investeringer er stor, må vi være ærlige: Den grønne økonomien har fra et industrielt og finansielt synspunkt høy risiko. Det brukes umoden teknologi som utvikler seg veldig raskt, markene endrer seg veldig raskt og det kan gå lang tid fra store investeringer vil lønne seg og gi overskudd. Nye og bærekraftige løsninger er ofte relativt kostbare sammenlignet med eksisterende teknologi.

Dette kan bidra til økt risikovilje hos næringslivet

Derfor trenger vi sterk statlig involvering. Det er behov for garantier og instrumenter for å redusere risiko, og stimulere til forskning og utvikling og oppskalering. Forutsigbare rammevilkår er en forutsetning for at bedrifter vil investere enorme beløp i nye og grønne verdikjeder.

I forkant av FN-toppmøtet la president Biden fram en klimapakke på 370 milliarder dollar i USA. Her i Norge har regjeringen lansert offensive planer for havvind, ren hydrogen, karbonlagring og batterier. Begge deler kan bidra til økt risikovilje hos næringslivet.

Til tross for energikrise, internasjonal uro og børsfall opplevde jeg optimisme i diskusjonene i New York. Optimisme på grunn av store teknologiske fremskritt for flere nye energikilder. Og optimisme fordi alle skjønner at dette må vi bare få til sammen.