Svakt nedover innen reiseliv
– Vi ser tendenser til at mer av forbruket vris mot opplevelser nærmere hjemmet, skriver Ine Oftedahl.
Årets sommerferie står for døren, og tilbyr en gylden anledning til å ta en ekstra titt på nordmenns kortforbruk innen kategorien reiseliv*. Kortforbruket har det siste året vært preget av svak kronekurs, økende renter og prisstigning. Kombinasjonen har lagt en demper på reiselysten for enkelte, og vi ser tendenser til at mer av forbruket vris mot opplevelser nærmere hjemmet.
Lavere kortbruk på reise justert for høyere priser
Hittil i år har inflasjonsjustert kortforbruk ligget tre prosent under fjoråret. Nominelt ender kortforbruket seks prosent over fjoråret. Sammenligner vi med 2019 ligger inflasjonsjustert kortforbruk to prosent under, mens det nominelt ender hele 22 prosent over. Nordmenn bruker altså mer penger på reiser og ferie, men økningen skyldes i sin helhet høyere priser og ikke en økning i antall bestillinger.
Videre er det viktig å påpeke at våre transaksjonsdata registreres når betalingen gjennomføres, ikke nødvendigvis når reisen skjer. Noen bestiller og betaler hele årets sommerferie i januar, mens andre betaler for overnatting ved utsjekk i juli. Vi antar at forholdet mellom antall tidlige og sene bestillinger holder seg relativt stabilt over tid, og de historiske dataene gir derfor en god indikator på reiseaktiviteten fram mot sommeren.
Høyinntektsgrupper reduserer reisebudsjettet mest
Nordmenns kortforbruk innen reiseliv varierer betydelig etter inntektsnivå**. Alle inntektsgrupper reduserer inflasjonsjustert kortforbruk sammenlignet med fjoråret, men gruppen med høy inntekt reduserer mest av alle. Dette er i tråd med trenden vi har observert det siste året. Hvem som står for størst andel av aktiviteten innen reiseliv kan du ta en titt på i tabellen under.
Gruppen med høy inntekt står for 48 prosent av kortforbruket innen reiseliv hittil i 2024, men andelen er svakt nedadgående fra tidligere år. Korrelasjonen mellom høy inntekt og høy gjeldsgrad er en tydelig forklaringsvariabel her, og høyere renter har lagt en demper på reiselysten for spesielt denne gruppen. De bruker dog mer enn dobbelt så mye på reiseliv enn gruppen med lav inntekt, som likevel svakt «tar innpå» sammenlignet med de siste årene.
| 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | |
| Høy inntekt | 50 % | 49 % | 49 % | 50 % | 50 % | 48 % |
| Medianinntekt | 29 % | 29 % | 29 % | 29 % | 29 % | 30 % |
| Lav inntekt | 21 % | 22 % | 22 % | 21 % | 20 % | 22 % |
Reiseliv har størst inntektsskjevhet i kortbruken
Dersom vi ser på totalt kortforbruk, uavhengig av kategori, fordeler kortforbruket seg slik hittil i 2024; lav inntekt 26 prosent, median inntekt 33 prosent og høy inntekt 41 prosent. Reiseliv er den kategorien hvor vi ser den største skjevheten i fordelingen av kortforbruk mellom de tre ulike inntektsgruppene. Det kan tyde på at «Gullkort-innehaverne» er motoren i reiselivsnæringen.
Følg med i neste Nyhetsbrev for helt ferske tall på denne analysen! Per nå er ikke mai-tallene inkludert.
*Reiseliv rommer luftfart, reisebyrå, cruise, hoteller og overnatting, camping, leiebil m.m. Av konkurranse- og reguleringshensyn kan vi ikke rapportere kortforbruket per underkategori.
** Lav, median og høy inntekt er definert som inntekt innenfor 10.–30. percentil, 40.–60. og 70.–90. Inntekt er definert som utbetalinger av lønn, pensjon og trygdeytelser, og utvalget i gruppene er like store.
