- Teknologien trenger en kvinnehånd

Produkter som designes uten tanke på kvinner, og hele studiemiljøer uten kvinnelige forbilder. Ingrid Schjølberg ved NTNU mener rekruttering av kvinner til teknologistudiet er viktig av flere grunner.

VEKKER INTERESSEN: Ingrid Schjølberg har lenge vært opptatt av synliggjøring av betydningen teknologi har. Foto: Leikny Havik Skjærseth
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 05. mar 2020
Artikkelen er flere år gammel

- Det er viktig å ha begge kjønn i teknologistudiene, sier professor og dekan ved NTNU, Ingrid Schjølberg. 

Hun er en av foredragsholderne når DigIT i samarbeid med blant annet DNB arrangerer vorspiel før kvinnedagen for åttende gang.

Målet med arrangementet er å løfte fram kvinnelige rollemodeller i IT- og medieteknologisektoren i Trondheim og Midt-Norge.

Schjølberg er professor og dekan ved fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU, og hun er spesielt opptatt av rekruttering av kvinner til teknologistudiet.

- Vi går inn i en verden hvor kunstig intelligens brukes i stadig større grad, og da trengs det en kvinnehånd på noe av programvaren som utvikles, sier hun. 

Trent opp på mannlige CV-er

Schjølberg har flere eksempler på hvorfor det er viktig å få det kvinnelige perspektivet inn i utviklingen av framtidige algoritmer. Ett av dem var en kunstig intelligens utviklet for å effektivisere rekrutteringsprosessen hos Amazon.

- Den skulle brukes til å sammenstille nye søkere mot utlysningsteksten, for så å komme opp med forslag til kandidater. Problemet var at den kun var trent opp på mannlige CV-er. Dermed ble ingen damer foreslått til intervju, forteller Schjølberg.

De ekte heltene er de altfor få kvinnene som jobber med utvikling
Yngvar Ugland
VIKTIG: DNBs forbrukerteknolog Yngvar Ugland mener det er viktig å gjøre teknologi spennende og relevant for unge jenter. Foto: Stig B. Fiksdal

De ekte heltene

Forbrukerteknolog i DNB, Yngvar Ugland, er også opptatt av mangfold både i kjønn, alder, språk og hudfarger i framtidas teknologiutvikling.

- Teknologien blir laget for 100 prosent av befolkningen, men så fungerer den bare for 50 prosent, sier Ugland og legger til:

- Kvinner kan hjelpe til med å sikre at vi designer teknologi for hele befolkningen.

Ugland har flere forslag til hvordan man kan jevne ut kjønnsgapet.

- Gjør teknologi spennende og relevant for unge jenter. Når de blir 13 år så har de fleste en mobiltelefon, og det handler jo om teknologi. Senest på ungdomsskolen må vi starte med å eksponere jentene for programmering og koding. Veldig ofte er forbildene man heier fram ledere, men de ekte heltene er de altfor få kvinnene som faktisk jobber med utvikling. Jenter som programmerer blir løftet for lite fram, mener forbrukerteknologen. 

Vi har for få forbilder
Ingrid Schjølberg

For få forbilder

Ved NTNU har Ingrid Schjølberg lenge hatt fokus på rekruttering og synliggjøring av betydningen teknologi har.

- Ikke bare high tech, men også teknologi for samfunnsutviklingen framover. Det tror jeg kan interessere jenter.

I 2004 ble jenteprosjektet Ada startet ved NTNU. Det bidrar til å både å rekruttere, motivere og utdanne jenter til IKT-bransjen. 

- I tillegg har vi prosjektet Idun som går på å rekruttere kvinner som tar doktorgrad for å bli professor. I dag har vi færre enn 10 % kvinnelige professorer, og derfor få forbilder, sier Schjølberg.

Vorspiel til kvinnedagen

Arrangeres i Trondheim 5. mars. 

Årets tema: Handlekraft.

Sted: DNB Solsiden

Under arrengementet kåres "Årets DigIT kvinne 2020". 

Et samarbeid mellom DNB,Innovasjon Norge, DiGIT,  Ada nettverket på NTNU, og Atea.

Trønderenergi, Eplehuset  og Arntzen de Besche er sponsorer.