Bankene er et viktig verktøy i den grønne omstillingen

- Næringslivet har en krevende oppgave foran seg, men også forutsetningene for å få det til, sier Kjerstin Braathen i DNB.

GRØNN OMSTILLING: - Vi må jobbe for at kapitalen styres i riktig retning basert på kunnskap og innsikt, sier Kjerstin R. Braathen, DNBs konsernsjef. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 08. jun 2021
Artikkelen er flere år gammel

I tråd med målene i Parisavtalen setter stadig flere land seg mål om netto nullutslipp. Det har også Norge gjort. 

- Det er en krevende oppgave vi har foran oss, og vi har også dårlig tid, men det aller viktigste er at vi har alle forutsetningene som skal til for å løse disse oppgavene, sa DNBs konsernsjef Kjerstin R. Braathen da hun tirsdag innledet på statens eierskapskonferanse

Tema for årets konferanse var «Bærekraftig verdiskaping – Hvordan nå netto null i 2050?», og som konsernsjef for Norges største bank var Braathen invitert for å gi et innblikk i hvordan hun ser på DNBs rolle i det grønne skiftet, og på muligheter og risiko for Norge.

Bankene og finansnæringen har en viktig rolle og et viktig ansvar
Kjerstin R. Braathen

Viktig rolle

DNB-sjefen viste blant annet til at DNB for knappe to måneder siden forpliktet seg til netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050, det som ofte omtales som net-zero. 

Det betyr ikke bare at driften til DNB i seg selv skal være klimanøytral, det har den allerede vært en god stund, men at også det samlede klimaavtrykket fra alle virksomhetene DNB finansierer gjennom lån eller investeringer skal være netto null. 

- Bankene og finansnæringen har en viktig rolle og et viktig ansvar i denne omstillingen vi står i startgropen av, sa Braathen.

Vi ser allerede at det er en betydelig omallokering av kapitalen i riktig retning
Kjerstin R. Braathen

I Europa og Norge finansierer bankene mellom 80 og 90 prosent av næringslivet.

- Utfordringene handler om at veldig mange ting skal gjøres parallelt, sa Braathen, og viste til tre refleksjoner fra DNBs arbeid med bærekraft de siste årene.

1. Alle må ha et forhold til bærekraft

Braathen mener at bærekraft treffer oss alle, uavhengig av type virksomhet.

- Det handler om å forstå egen posisjon og rolle. Om å forstå trendene og utviklingen. Både det å forstå utfordringene, men ikke minst også det å se mulighetsbildet, er viktig, sa Braathen.

Hun understrekte at alle selskaper kan bidra og at alle må bidra.

- Det er fint å se at store selskaper leder an og en yrende startupgruppe av selskaper bidrar med høy innovasjonstakt.

2. Transformasjonen er full av muligheter         

Konsernsjefen fortalte at det skal investeres betydelig i å bygge nye næringer i raskt tempo og å omstille eksisterende næringer.

- Vi ser allerede at det er en betydelig omallokering av kapitalen i riktig retning, sa Braathen.

Braathen viste til at sammensetningen av næringslivet kommer til å se annerledes ut.

- Noe er åpenbart, som en langt større fornybarsektor, mens andre næringer er mer i startgropen der vi må fortsette å utvikle teknologi og løsninger og bygge infrastruktur for å komme dit vi ønsker, sa hun.

Vi ønsker å spille vår rolle som en proaktiv rådgiver og bidragsyter inn i den transformasjonen
Kjerstin R. Braathen

Norge har kompetansen og kunnskapen i den aksen som skal utgjøre fremtidens næringsliv.

- Vi har en sterk industritradisjon og aktivitet, en kompetent arbeidsstokk, og vi er svært digitale. I tillegg har vi tillit til institusjoner, og kanskje det viktigste – evnen og tradisjonen for å samarbeide. Det er det mange som misunner oss. Det å være små i en global sammenheng, og ha evnen til å samarbeide er en stor fordel. 

3. Vi må forstå sammenhengene for å skape de gode løsningene

DNB-sjefen mener det er viktig å jobbe for standarder som EU-taksonomien, for de vil hjelpe oss til å unngå grønnvasking.

- Vi må jobbe for at kapitalen styres i riktig retning basert på kunnskap og innsikt i løsningene vi ønsker oss, og at det ikke blir en «tick the box»-øvelse for å tilfredsstille krav, sa hun. 

Konkrete mål

Braathen fortalte også at DNB om kort tid vil kommunisere konkrete mål for reduksjon av karbonutslipp for deler av porteføljen, og også konkrete mål for ny, bærekraftig finansiering, innen 2030. 

- Vi skal tørre å sette høye ambisjoner, men det er også viktig å tenke igjennom ambisjonene som settes for vi er svært opptatt av å levere på de målene vi setter, sa Braathen.

De nye ambisjonene vil bygge videre på de DNB allerede har satt fram mot 2025, med mål om 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og infrastruktur, og 130 milliarder kroner til grønn eiendom.  

Samarbeid med næringslivet

Braathen er opptatt av at godt samarbeid med bedriftene er viktig for å lykkes med grønn omstilling.   

- Vi ønsker å spille vår rolle som en proaktiv rådgiver og bidragsyter inn i den transformasjonen som kundene står i og byggingen av nye næringer, og ser fram til fortsatt samarbeid og de spennende utfordringene vi har foran oss, avsluttet hun.

Parisavtalen

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene.

Dette er hovedpunktene:

1. Alle land har forpliktelser

2. Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 grader varmere

3.  Landene har en plan for hvordan de skal greie dette

4. De rike landene må betale, de mindre rike kan betale

5. Alle land må tilpasse seg klimaendringene

Statens eierskapskonferanse

Statens eierskapskonferanse presenterer årsrapporten for statens eierskap og hvilke forventninger staten har til selskapene de har eierinteresser i. 

Eierskapskonferansen 2021 handlet om bærekraftig verdiskaping – verden mot netto null i 2050, og Nærings- og fiskeridepartementet skriver på sine sider:

«Omstillingen av næringslivet og resten av samfunnet for å nå målene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål er for mange godt i gang. Parisavtalens ambisjon om 1,5 grader betyr i realiteten at verden totalt sett må styre mot netto null utslipp i 2050.

Norge tar ansvar og har en ambisiøs klimapolitikk med mål om å redusere klimagassutslipp med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030 og 90–95 prosent i 2050. Sammen med EUs arbeid med Europas Grønne Giv betyr det at tempoet i omstillingen i næringslivet må øke.

Som eier forventer staten at selskapene i statens portefølje legger en plan for bærekraftig verdiskaping, inkludert hvordan håndtere risiko og muligheter som følge av klimaendringene. Videre forventes det at selskapene arbeider for å redusere sitt klimaavtrykk. Vi ser fram til spennende innlegg og dialog om temaet på årets Eierskapskonferanse.»

Se her for mer om Eierskapskonferansen 2021.