Norges vei ut av krisen
Milliardene har sittet løst siden koronakrisen og de påfølgende tiltakene la deler av norsk næringsliv brakk.
Nå har regjeringen lagt fram proposisjonen «Norges vei ut av krisen», den siste i en rekke krisepakker.
Kari Olrud Moen, som er statssekretær i Finansdepartementet, mener det ikke har blitt brukt for mye penger i koronakrisen.
- Det som var viktig for oss var at når det skjer noe veldig ekstraordinært, måtte også vi reagere ekstraordinært, sier Kari Olrud Moen.
- Når det haster veldig, må du male med bredere pensel enn du vanligvis gjør. Du må tørre å gå ut med det du har og justere underveis. Det var et poeng å ta litt hardt i for å vise at det ikke var budsjettrammene det skulle stå på for å redde de mer langsiktene effektene, sier hun.
Det er vanskelig å si hva som kommer til å skje internasjonalt
Moen mener at hvordan det går i landene i resten av verden er den største usikkerhetsfaktoren for hvordan norsk økonomi vil utvikle seg fremover.
- Det er vanskelig å si hva som kommer til å skje internasjonalt, men det kommer vi kanskje til å merke mest i månedene og årene fremover. Hva vil skje med handel, internasjonal politikk, oljepris – det er de største x-faktorene, sier Moen.
Det er mange ukjente faktorer
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, mener at usikkerheten er stor for hvordan viruset kommer til å utvikle seg videre i Norge og internasjonalt, og slik igjen påvirke økonomien.
- Det er mange ukjente faktorer og vi har ekstra stor ydmykhet når vi legger fram våre økonomiske prognoser nå, sier Kjersti Haugland.
Haugland mener regjering og storting har gjort gode grep.
- I akuttfasen kom tiltakene kontant og tydelig, det har fungert veldig godt. For eksempel var permitteringstiltaket en rett ting å gjøre for det handler om å begrense en stor nedside som kunne utspille seg i økonomien.
Det er der velferdsstaten finansieres
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, mener at det var viktig i starten av koronakrisen å hindre konkurser og å sikre arbeidsplasser.
- Nå er vi inne i en ny fase der vi lemper på smitteverntiltakene, og nå må støtten til lønnskostnadene kanskje endres. Oppgangen vi står overfor avhenger av hvor vellykket det var å bevare bedrifter og arbeidsplasser, sier Bjørnstad.
Det grunnleggende målet er å ha hele folket i arbeid mener Bjørnstad.
- Det er viktig på mange måter, det er der verdiskapingen foregår, det er der inntekstgrunnlaget ligger, det er der velferdsstaten finansieres, og det er der tillitten bygges.
DNB har 240.000 norske bedriftskunder. Harald Serck-Hanssen, som er konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB, mener at det har gått vesentlig bedre med bedriftene enn det han trodde i midten av mars.
- Det er først og fremst offshore-næringen som har en vanskelig tid, samt fly-, hotell- og cruisebransjen. Og så er det et blandet bilde innen handelsbransjen, mange gjør det vesentlig bedre enn før koronakrisen inntraff.
Offshoreindustrien og oljeservicebransjen treffes allerede
Den største utfordringen framover blir offshoreindustrien, mener Serck-Hanssen.
- Offshoreindustrien og oljeservicebransjen treffes allerede, og vil treffes enda hardere i andre halvår når en ser effekten av reduserte investeringer, sier Serck-Hanssen.
Det blir et teknologidriv som arbeidstakerne må være forberedt på
LOs Roger Bjørnstad mener at det norske samfunnet nå opplever en kraftig teknologidriv.
- Det blir et teknologidriv som arbeidstakerne må være forberedt på, og det norske samfunnet er veldig omstillingsdyktige. Vi er hele tiden på front med å omstille oss og se nye muligheter, sier Bjørnstad.
Kari Olrud Moen er også opptatt av at arbeidsmarkedet jobber med kompetanseheving og inkludering.
- Nå er det viktig å utvikle nye måter å lære opp medarbeidere på, og det er for tidlig å vurdere hvor store omlegginger krisen vil ha for vårt samfunn, sier Moen.
Aksjemarkedet er høyt priset
Kjersti Haugland mener at det er litt skummelt at vi står midt oppe i en stor global krise globalt, og så går børsene oppover.
- Det har gått veldig fort opp igjen og aksjemarkedet er høyt priset, så fallhøyden nå er stor. Finansmarkedene kan få rett, men de har også tatt feil tidligere, sier Haugland.
- Tendensen til antiglobalisering, proteksjonisme og handelskrig tror jeg blir sterkere når folk opplever jobbutrygghet, det må vi forvente at forsterker seg fremover, sier hun.
Statssekretær Moen mener at det var et viktig ansvar å gå tungt inn for å redde bedriftene når koronakrisen kom, samt at det er riktig å trekke støtten tilbake etter hvert som koronakrisen avtar.
- Etter hvert vil markedene gjøre jobben videre, men den første og største jobben var at folk hadde en jobb å gå til. Det er dét det handler om, og det er overskriften på det vi har jobbet med, avslutter Moen.
DNB inviterer til digital møteserie om #dennyenormalen.
Vi merker stor interesse og et stort informasjonsbehov fra flere hold om hvordan Norge, næringslivet og enkeltmennesker treffes av viruskrisen. I en serie digitale møter under paraplyen #dennyenormalen tar DNB derfor opp den krisen landet vårt står oppe ifra ulike vinkler.
- Vi ønsker å bidra til gode, opplyste diskusjoner om hvordan næringsliv og enkeltmennesker rammes i denne krevende tiden, samt få opp gode innspill til hva som skal til for å få landet ut av krisen. Vi tror disse temaene favner bredt, sier Kaj-Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.
Første samtale om veien ut av krisen er med statssekretær Kari Olrud Moen (H) fra Finansdepartementet, DNB Markets’ sjeføkonom Kjersti Haugland, LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad og DNBs leder for bedriftsmarkedet Harald Serck-Hanssen. Der diskuterer vi både hvor dyp krisen egentlig er for Norge og hva som er Regjeringens planer for å få oss ut av krisen.
Klikk her for å se: Hvilken vei ut av krisen?
Neste webinar: Hvordan unngå kyniske bedragere?
Dette webinaret gir et innblikk i hvordan kriminelle utnytter ny teknologi og hvordan organiserte kriminelle grupper på kynisk vis bedrar og utnytter svakheter hos mennesker for å få tilgang på penger. Med praktiske eksempler fra hverdagen får du fra FC3 både sakseksempler og kunnskap om aktører, trender og tanker om fremtidig utvikling.
Se webinaret om bedragerier her i opptak fra torsdag 11. juni.