Plutselig var Portugal full av «DNB-plakater» med QR-kode. Hvor mange som ble lurt før banken avslørte svindelen, er uklart.
En QR-kode fungerer som en lenke, og QR-koden på disse plakatene ledet til en falsk DNB-nettside hvor du ble bedt om å legge igjen kontaktopplysninger. Disse opplysningene brukte de kriminelle til å tilby et tilsynelatende gunstig lån som ikke ble innvilget før du hadde betalt et gebyr. Slik ble nok mange lurt.
– Dette en type «fysisk phishing», som vi ikke har sett før. Som i vanlig phishing er målet at du skal oppgi sensitiv informasjon som de kriminelle kan misbruke for å få tak i pengene dine, sier leder for DNBs Financial Cybercrime Center, Sebastian C. Takle
Også reklamebyrået som laget plakatene, ble lurt. Bestillingen mottok de via en forfalsket mail, tilsynelatende fra en av konserndirektørene i DNB.
Plakatene hang i flere portugisiske byer, på busser, i populære handlegater og på kjøpesentre før svindelen ble oppdaget og plakatene tatt ned i løpet av april og mai. Både plakatene og nettsiden som QR-koden ledet til, hadde samme farger, skrift og uttrykksform som banken bruker.
Takle har aldri sett lignende.
– Kreativiteten og omfanget overgår det meste av svindelmetoder vi har sett tidligere, men trenden er tydelig. Kriminaliteten skjer nå både på nett og i fysiske former, sier han.
Han viser til i fjor vår da fysiske oppmøter hos eldre skjedde hyppig og i ett tilfelle endte med at en eldre kvinne ble tatt med til Dubai. Der brukte svindlerne pengene hennes til å betale for hotellopphold for både seg og henne – samt til å kjøpe seg dyre klokker og andre luksusvarer.
En annen trend er at kriminelle misbruker kjente merkevarer og «skyter med hagle» for å tilfeldigvis treffe noen som går fem på.
– I Portugal bidro størrelsen på plakatene og volumet til at reklamekampanjen (les: svindelkampanjen) framsto som svært troverdig. Derfor er det sannsynlig at flere har latt seg lure til å gi fra seg sensitiv informasjon, sier han.
Takle og folkene hans i Cyber Crime Center i DNB undersøker nå om det kan være lignende svindelkampanjer andre steder i verden, men så langt har de ikke sett noe som tyder på det.
De vet imidlertid at organisert kriminalitet styres både fra Norge og fra bakmenn i utlandet med hensikt om å svindle nordmenn.
– Vær derfor alltid på vakt. Denne typen svindel kan vi komme til å se mer av. Her har reklamebyrået tapt penger fordi de lot seg lure. Hvor mange andre som er blitt lurt, vet vi ikke, avslutter han.
DNB monitorerer transaksjoner og har flinke folk som jobber med å avverge svindel. I 2024 forsøkte kriminelle å bedra DNB og bankens kunder for 2,5 milliarder kroner. Av dette klarte banken å stoppe hele 2,1 milliarder.