Det er ikke bare skolestart som koster
Rapport avdekker skjulte utgifter i skolen
Grunnskolen skal være gratis. Men lærere, foreldre og elever som Redd Barna har snakket med, opplever den som dyr.
Mediene har hvert år saker om de mange utgiftene som følger med skolestart. En rapport fra Redd Barna viser at det er grunn til å sette lys på at skolen medfører en rekke utgifter ellers i skoleåret også.
Skolen skal jo være gratis, men det er den ikke. Vi burde få det vi trenger når vi kommer på skolen, for eksempel utstyr og sekk og gymtøy. Og alle bør få skolemat og melk. Da blir det likt
Går direkte imot gratisprinsippet
Redd Barnas rapport viser hvilke utgifter barna møter i skolehverdagen, som for eksempel penger til:
- klassekasse
- mat og drikke
- klær og utstyr
- bosted og transport
- turer og arrangementer
- legeerklæring
- SFO og privatisteksamener.
Noen av disse utgiftene går direkte imot gratisprinsippet. Andre er ikke direkte i strid med det, fordi de blir betegnet som frivillige eller er knyttet til arrangementer etter skoletid i regi av foreldre, fremgår det av rapporten.
– Uansett bidrar skjulte utgifter, et tøyelig regelverk og manglende nasjonale retningslinjer til at noen barn og unge ekskluderes fra fellesskapet på skolen, sa spesialrådgiver for gode levevilkår og inkludering i Redd Barna, Stina Eiet Hamberg, da rapporten ble lagt fram.
Rapporten inneholder også anbefalinger om hva som må gjøres for at skolen skal bli gratis, inkluderende og tilgjengelig for alle barn.
Les rapporten her
De sosiale forskjellene har økt
På fremleggelsen av rapporten pekte Hamberg også på at de sosiale forskjellene i Norge har økt.
I 2022 vokste nærmere 11 prosent av barna i Norge opp i fattigdom, mot bare 3 prosent i 2001, ifølge SSB. Det vil si at cirka 2 barn i hver klasse nå vokser opp i fattigdom.
– «Fattig» er blitt et av de nye skjellsordene i skolen, sa hun.
Utgifter knyttet til skolen bidrar til utenforskap
Både forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, og Hamberg erfarer at alle utgifter knyttet til skolen bidrar til utenforskap.
– Selv om foreldrene av hensyn til gratisprinsippet velger å arrangere turer i ferier og utenfor skoletiden, kan dette være negativt for klassemiljøet. Det er alltid noen som av ulike grunner ikke kan være med, sier Hamberg.
Sandmæl mener at aktiviteter som tilbys i forbindelse med skolen, ikke bør koste penger selv om de skjer i fritiden.
– Hvordan tror du den ene eleven som ikke har råd til å være på slalåmkurset vil føle seg?
Tror situasjonen har forverret seg
Som forelder har Sandmæl hatt som prinsipp at hun ikke skal invitere barn til aktiviteter som koster penger. Slik oppfordrer hun andre foreldre til å tenke også.
– I hvert fall skal alt som skjer og arrangeres i regi av skolen være gratis for barna. Det er lovbestemt, men som Redd Barnas rapport bekrefter er det ikke alltid praktisert, fastslår hun.
– Sørg for å inkludere alle
Sandmæl minner om at de som har minst ofte ikke er de som snakker høyest. Derfor bør ingen ta for gitt at alle kan delta på aktiviteter som koster penger.
Hvis klassen skal på tur mener hun at elevene kan få både godt samhold og god læring av å lage budsjett og skaffe penger helt på egen hånd.
– Jeg hørt om klasser som arrangerer loppemarked, har loddsalg og jobber for lokalt næringsliv med stor suksess.
Sandmæl oppfordrer også skolen og andre til at de i god tid før turer eller idrettsarrangementer, informerer foreldre og elever om hvordan de kan låne utstyr gratis, for eksempel i BUA eller hos andre som tilbyr dette lokalt.
BUA er en av flere organisasjoner som tilbyr barn og unge å låne sports- og fritidsutstyr. BUA har utstyrsboder over hele landet.
Mange bidrar – det finnes muligheter
Sandmæl berømmer Redd Barna, Røde Kors, Blå Kors, Unicef, BUA, lag, foreninger og andre organisasjoner som på ulike måter bidrar til at alle barn skal kunne delta i fritidsaktiviteter.