Hvitvasking og terrorfinansiering:
Krig, konflikt og utrygghet bidrar til mer organisert kriminalitet og økt rekruttering til kriminelle nettverk.
Det merker DNB. Banken rapporterte i 2024 hele 3.478 saker til Økokrim på grunn av mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er 36 prosent flere enn i 2023 og det høyeste antallet noensinne, ifølge rapporten «Finansiell trygghet – hvem kan du stole på?», som DNB nylig offentliggjorde.
– Økningen skyldes i stor grad at det er blitt mer attraktivt for kriminelle å hvitvaske gjennom norske banker, men også at DNB klarer å avdekke mer enn tidligere, forklarer leder for Anti Money Laundering and Investigations i DNB, Berit Børset.
DNB avdekker hvitvasking gjennom analyseprosjekter, mediemonitorering, kundedialog og henvendelser fra andre finansforetak eller politiet.
– Den mest robuste måten for å avdekke mistanke på er transaksjonsmonitorering, som omfatter alle transaksjoner som går via DNB og dekker alle våre kundeforhold, sier Børset.
Hvorfor er det blitt mer attraktivt å hvitvaske gjennom norske banker?
– Restriksjoner i utenlandske banker mot å ta imot norske kontanter, har gjort det mindre lønnsomt å smugle utbytte fra kriminalitet i form av kontanter til utlandet. Derfor et det blitt mer attraktivt å hvitvaske penger i norske banker. En større andel av utbyttet fra for eksempel narkotikakriminalitet blir nå forsøkt hvitvasket i Norge, forteller hun.
DNB ser også en urovekkende utvikling der organiserte kriminelle angriper sårbare personer og utnytter digitaliserte velferdsløsninger. Omlag en tredjedel av forholdene som banken rapporterte i 2024, gjelder hvitvasking etter bedragerier mot bankkunder. Men en like stor andel gjelder hvitvasking etter skatt- og avgiftsbedragerier. Økning i begge disse kriminalitetsformene har bidratt til at banken i 2024 rapporterte 56 prosent flere slike saker enn i 2023.
Les denne ferske NRK-saken om hvordan en tidligere gjengleder i Oslo har drevet grove bedragerier mot eldre mennesker. Han er nå tiltalt.
For trusselbildet i inneværende år ser Børset følgende utviklingstrekk:
Den hvite snippen er borte fra økonomisk kriminalitet
– Økonomisk kriminalitet og bruk av legale forretningsstrukturer er blitt en del av den organiserte kriminaliteten og utføres av aktører med tydelig voldspotensial.
Et mer attraktivt marked for profesjonelle hvitvaskingstjenester i Norge
– Økte marginer for hvitvasking øker attraktiviteten for at internasjonale profesjonelle aktører får et sterkere fotfeste i Norge.
Statlige aktører bruker organisert kriminalitet
– Et geopolitisk sikkerhetsbilde preget av konflikt øker trusselen for at statlige aktører ser seg tjent med å finansiere eller kjøpe tjenester fra kriminelle nettverk.
Les mer om dette i rapporten «Finansiell trygghet – hvem kan du stole på?», som DNB nylig offentliggjorde.