Hvitvasking og terrorfinansiering:

Flere prøver å hvitvaske gjennom norske banker

Krig, konflikt og utrygghet bidrar til mer organisert kriminalitet og økt rekruttering til kriminelle nettverk.

DRIVER ANTIHVITVASKING: Berit Børset og gjengen hennes i DNB avdekker hvitvasking oftere enn tidligere, blant annet gjennom transaksjonsmonitorering. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 05. mar 2025
Artikkelen er flere år gammel

Det merker DNB. Banken rapporterte i 2024 hele 3.478 saker til Økokrim på grunn av mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er 36 prosent flere enn i 2023 og det høyeste antallet noensinne, ifølge rapporten «Finansiell trygghet – hvem kan du stole på?», som DNB nylig offentliggjorde.

– Økningen skyldes i stor grad at det er blitt mer attraktivt for kriminelle å hvitvaske gjennom norske banker, men også at DNB klarer å avdekke mer enn tidligere, forklarer leder for Anti Money Laundering and Investigations i DNB, Berit Børset.

Slik avdekker DNB mistanke om kriminalitet

DNB avdekker hvitvasking gjennom analyseprosjekter, mediemonitorering, kundedialog og henvendelser fra andre finansforetak eller politiet.

– Den mest robuste måten for å avdekke mistanke på er transaksjonsmonitorering, som omfatter alle transaksjoner som går via DNB og dekker alle våre kundeforhold, sier Børset.

Hvorfor er det blitt mer attraktivt å hvitvaske gjennom norske banker?

– Restriksjoner i utenlandske banker mot å ta imot norske kontanter, har gjort det mindre lønnsomt å smugle utbytte fra kriminalitet i form av kontanter til utlandet. Derfor et det blitt mer attraktivt å hvitvaske penger i norske banker. En større andel av utbyttet fra for eksempel narkotikakriminalitet blir nå forsøkt hvitvasket i Norge, forteller hun.

Økt hvitvasking av utbytte fra bedragerier

DNB ser også en urovekkende utvikling der organiserte kriminelle angriper sårbare personer og utnytter digitaliserte velferdsløsninger. Omlag en tredjedel av forholdene som banken rapporterte i 2024, gjelder hvitvasking etter bedragerier mot bankkunder. Men en like stor andel gjelder hvitvasking etter skatt- og avgiftsbedragerier. Økning i begge disse kriminalitetsformene har bidratt til at banken i 2024 rapporterte 56 prosent flere slike saker enn i 2023.

Les denne ferske NRK-saken om hvordan en tidligere gjengleder i Oslo har drevet grove bedragerier mot eldre mennesker. Han er nå tiltalt.

Vær obs på dette i 2025:

For trusselbildet i inneværende år ser Børset følgende utviklingstrekk:

Den hvite snippen er borte fra økonomisk kriminalitet
 – Økonomisk kriminalitet og bruk av legale forretningsstrukturer er blitt en del av den organiserte kriminaliteten og utføres av aktører med tydelig voldspotensial.

Et mer attraktivt marked for profesjonelle hvitvaskingstjenester i Norge
– Økte marginer for hvitvasking øker attraktiviteten for at internasjonale profesjonelle aktører får et sterkere fotfeste i Norge. 

Statlige aktører bruker organisert kriminalitet
– Et geopolitisk sikkerhetsbilde preget av konflikt øker trusselen for at statlige aktører ser seg tjent med å finansiere eller kjøpe tjenester fra kriminelle nettverk.

Les mer om dette i rapporten «Finansiell trygghet – hvem kan du stole på?», som DNB nylig offentliggjorde.