Neste frist for å søke pengestøtte 1. sept.
DNBs forbrukerteknolog heier på kodeklubbene. Fordi de vekker teknologinteressen tidlig – også hos barn med andre preferanser.
Blant prosjektene for barn og unge som Sparebankstiftelsen DNB har gitt pengestøtte til de siste årene, er det flere kodeklubber. En av dem er Kodeklubben på Gol bibliotek. Via foreningen Gur fikk klubben i 2019 tildelt 150.000 kroner til utstyr.
Forbrukerteknolog og leder for NewTechLab i DNB, Yngvar Ugland, håper at flere ildsjeler nå vil benytte muligheten til å søke pengestøtte til lignende og andre prosjekter for barn og unge.
Neste frist for å søke pengestøtte fra Sparebankstiftelsen DNB til prosjekter for barn og unge på Østlandet, er 1. september. Søk støtte her
- Kodeklubber bidrar til at flere tilegner seg teknologikompetanse tidlig, også de mer kunstneriske anlagte barna som ellers kanskje ikke ville blitt interessert i eller eksponert for teknologi på samme måte. Og ikke minst jenter, som techmiljøet fortsatt trenger flere av.
I DNB leder Ugland et utviklingsteam som nå består av like mange kvinner som menn. Teamet har som oppgave å sprenge grenser for hva teknologi kan gjøre for helt vanlige folk. Derfor ønsker han mangfold og ulike typer mennesker i teamet sitt; personer som tenker ulikt, ikke bare de typiske programmererne.
Ugland sier at de som driver med teknologisk skaperkraft har tradisjonelt bakgrunn fra STEM-studiene, Science, Technology, Engineering og Mathematics, hvor det også har vært mest menn.
- Men nå som teknologi ikke bare er for industri og for smale bransjer, men overalt og for alle, så trengs det bredere kunnskap og ferdigheter for å kunne lage teknologiske løsninger som folk flest vil bruke, mener han.
Vi trenger noen litt mer kreative som kan utfordre den tunge vitenskapen
Ugland håper derfor at teknologiske utviklingsteam nå vil utvide rekrutteringen fra STEM til STEAM, altså Science, Technology, Engineering, Arts og Mathematics, nettopp for å få mer kreativitet inn i skaperkraften.
Selv har han allerede to personer med kreativ bakgrunn i teamet sitt. En som har holdt profesjonelle utstillinger med billedkunsten sin og en annen som livnærte seg som musiker før han begynte i DNB.
- Vi trenger noen litt mer kreative som kan utfordre den tunge vitenskapen. Det vil løfte alle, slik at vi lettere kan komme opp med ideer og etter hvert produkter og løsninger som fører til radikale forbedringer. Det er jo det vi ønsker å få til: noe viktig.
Noen mener at koding bør være pensum i grunnskolen.
- Det er jeg ikke uenig i, men det viktigste er at du finner ut hvordan koding fungerer og tester det ut, oppfordrer han.
Selv om kunstig intelligens kanskje kommer til å skrive mye av koden for oss i fremtiden, poengterer han at noen fortsatt må programmere maskinene som skal programmere for oss.
- Det blir litt som at det er viktig å ha matematikkundervisning i skolen, selv om kalkulatoren kan regne for oss, sier han.
Ugland er klar på at du ikke må studere teknologifag for å være relevant i dagens og fremtidens arbeidsmarked. Men siden teknologi er blitt del av hverdagen vår mener han at koding er noe som de fleste bør kunne litt om.
- Finn ut hvordan koding fungerer og test det ut, oppfordrer han.
Ugland mener det handler mye om å gjøre koding til noe praktisk slik de gjør i kodeklubbene.
- Du vil ha stor nytte av å vite hva koding kan brukes til og hva det ikke kan brukes til, sier han.
Kodeklubben på Gol er foreldredrevet og legger til rette for kodekvelder hver mandag i samarbeid med biblioteket og Gol ungdomsråd. Barna lærer om og oppdager ny teknologi og finner samtidig ut hvordan de selv kan skape og utvikle.