Nye tall om nordmenns kortbruk:
Transaksjonsdata fra DNB viser at nordmenns inflasjonsjusterte kortbruk stadig er på et lavere nivå enn i fjor.
Men kortbruket er likevel på et høyere nivå enn normalåret 2019.
Juli fører tradisjonelt med seg årets høyeste kortbruk, og det gjelder også hittil i år. Likevel viser DNBs ferske transaksjonsdata at nordmenns kortbruk justert for inflasjon endte 3 prosent under både fjoråret og 2021.
– Det ble ingen rekordsommer når det gjelder nordmenns totale kortbruk. Kortbruken i juli gir heller en tydelig indikasjon på at stadig flere nordmenn strammer inn, forteller konserndirektør i DNB personmarked, Ingjerd Blekeli Spiten, og legger til:
– Det er nordmenns sparing gjennom pandemien som har muliggjort et høyere forbruk enn normalt for mange. Nå har vi sett over en periode at økte kostnader og et fortsatt høyt forbruk det siste året har ført til at mange har tært på bufferen. Noen har fortsatt midler å tære på, men vi ser også at flere kundegrupper begynner å merke behovet for å prioritere strammere.
Hun peker på at nedstrammingen går sakte, men sikkert, og at det tar tid å omstille seg og sin økonomi for tiden vi er inne i nå.
Transaksjonsdataen viser videre at varehandel fortsetter å utvikle seg negativt målt mot fjoråret, og at nordmenn prioriterer forbruk innen tjenestesektoren.
– I juli observerte vi den høyeste andelen tjenestekonsum mot varehandel fra starten av våre målinger i 2019. Hele 34 prosent av kortbruken ble allokert tjenester, forteller direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl.
I juli lå varehandel for første gang også under 2019-nivå, justert for inflasjon. Det er fortsatt kategorier som gikk svært bra under pandemien som nå trekker ned, typisk sport og elektronikk.
– Selv om nordmenn fortsatt ser ut til å prioritere tjenestekonsum, er det en nedgang målt mot fjoråret. Spesielt reiseliv trakk ned i juli, med hele 13 prosent nedgang fra fjoråret når vi justerer for inflasjon. Svak krone og høy inflasjon i populære ferieland dro utenlandsforbruket ned i både juni og juli, sier Oftedahl.
Ser man på kortforbruket innen reiseliv i nominelle kroner, ser vi en markant oppgang fra tilsvarende måneder i 2019. Denne økningen skyldes i sin helhet høyere priser og ikke en økning i antall transaksjoner.
Innsikten til DNB viser også at det begynner å tegne seg større forskjeller mellom husholdningene nå enn før. Nordmenn med median- og høy gjeldsgrad reduserte kortbruken mer enn de med lav eller uten boliglån. De med høy gjeldsgrad bruker likevel mer av bufferen enn øvrige for å opprettholde dagens forbruk.
– Ingen økonomier er like, men dette tyder på at det nok kommer til å strammes inn enda mer i tiden fremover. Generelt merker vi at kundene våre tar fornuftige grep om økonomien sin, men også at det blir et økende behov for rådgivning. Det er viktig at de som har trang økonomi tar kontakt med banken sin raskt for å finne en løsning og vurdere muligheter, avslutter Spiten.
Utvalget er justert for å bedre reflektere Norges befolkningssammensetning. Justerte kortdata for varekjøp korrelerer med SSBs VHI med 98 prosent. Det betyr at alle våre analyser tar for seg nordmenn, og dermed ikke nødvendigvis vil ha perfekt korrelasjon med utvikling i PMs egen portefølje.