Hvordan bli relevant for fremtidens arbeidsmarked?

Det mener forbrukerteknolog og leder for NewTechLab i DNB, Yngvar Ugland. Han nevner koding som eksempel på noe som de fleste bør kunne litt om.

- Noen mener at koding bør være pensum i grunnskolen. Det er jeg ikke uenig i, men det viktigste er at du finner ut hvordan koding fungerer og tester det ut, oppfordrer han.

Løs enkle oppgaver i hverdagen

Forbrukerteknologen mener at de som bruker litt tid på å sette seg inn i dette, vil kunne teste det ut med å løse enkle oppgaver i hverdagen.

For eksempel:

• Hente data fra eksterne kilder og gjøre beregninger for deg. Dette kan du programmere direkte i Excel. Du trenger ikke la deg begrense til funksjoner i regnearksprogrammene.
• Kombinere hendelser fra FitBit-klokken din og hendelser i mobilbanken, f.eks. overføre 100 kroner til sparekontoen hver gang du tar en løpetur. 

- Det handler om å gjøre koding til noe praktisk. Du trenger ikke kunne mye om koding, men det er viktig å vite hva det kan brukes til og hva det ikke kan brukes til, sier han.

Du må ikke studere tech

Ugland er klar på at du ikke må studere teknologifag for å være relevant i dagens og fremtidens arbeidsmarked.

- Men i en tid der teknologi er overalt og del av alt, må du være litt nysgjerrig og tørre å prøve. Ser du på koding eller kunstig intelligens som noe skummelt og ubegripelig, vil det begrense mulighetsrommet for hva du kan få til.

Lommekalkulatoren  

Han sammenligner kunstig intelligens med lommekalkulatoren da den kom.

- Mange var flinke til å regne i hodet og på papir, men da lommekalkulatoren kom ble regning tusen ganger lettere for alle over natten. Med kunstig intelligens kan vi få til flere slik radikale forbedringer, men da må vi vite hva vi kan bruke det til og hva det ikke kan brukes til.

Ugland viser til hvordan Thomas Friedman, spaltist i Financial Times og forfatter av  "The world is flat" og "Thank you for being late", sier det slik: «Du må forstå hvordan maskinen virker, selv om du ikke kjenner detaljene.»

Teknologianalfabet

Forbrukerteknologen poengterer at alle ikke kan være programvareingeniører eller statistiskere, men at alle – uansett utdannelse – må unngå å være teknologianalfabeter. 

- Det blir som å kunne lese en overskrift i avisen. De som er analfabeter vet ikke hva artikkelen dreier seg om, mens de som kan lese vet det. Slik er det med teknologi også. Forstår du hva det dreier seg om, vil du i dagens og fremtidens arbeidsmarked være mer verdt enn dem som ikke gjør det.

STEAM bedre enn STEM

De fleste medarbeiderne hans i NewTechLab har tung bakgrunn innenfor STEM-fagene: Science, technology, engineering og mathematics. Men fordi banebrytende innovasjon ofte er resultat av at ulike mennesker klarer å kombinere ting på tvers av ulike fagfelt, jobber han for å inn noen med arts-bakgrunn også, slik at sammensetningen blir STEAM. 

- Vi trenger noen litt mer kreative som kan utfordre den tunge vitenskapen. Det vil løfte alle, slik at vi lettere kan komme opp med ideer og etter hvert produkter og løsninger som fører til radikale forbedringer. Det er jo det vi ønsker å få til, noe viktig, sier han.

Like viktig å avlære som å lære

Selv om Ugland ser på alle utdannelser som nyttige, mener han at noe av det viktigste du tilegner deg gjennom fem års studier, er å lære – og lære fort. Og minst like viktig, å avlære! Poenget hans er at måtene vi gjør ting på i dag, kanskje ikke vil være relevante i morgen.

- For å holde tritt med utviklingen er det like viktig å slutte med noe, som å begynne med noe annet. Det gjelder også arbeidsvaner og -verktøy. Mail for eksempel. Mail begynner mail å bli litt avleggs, men mange ser fortsatt på mailutveksling som del av jobben sin. De lar mailboksen styre arbeidshverdagen sin og andres.

Ugland får mye mail, og det kan ta tid før han rekker å svare.

- Mailutveksling er som pingpong. Det går frem og tilbake, ofte med flere på kopi. Møtes eller ringes vi, kan vi raskere utveksle synspunkter og bli ferdig, mener han.

Ugland oppfordrer alle til å tenke kontinuerlig læring, også nyutdannede.

Ugland ser etter fire egenskaper

Når Ugland skal finne en som kan bidra til at teamet hans klarer å utvikle nye tjenester eller produkter som tar verden videre, ser han alltid etter fire egenskaper.

Han forklarer hvilke og hvorfor:

1. Lidenskap. Undersøkelser viser at bare 15 prosent elsker jobben sin. Disse 15 prosentene er jeg på jakt etter, de som er supermotiverte for å utvikle produkter som er bedre enn dagens i n-te potens. Elsker du ikke det du gjør, så klarer du ikke å lage produkter eller tjenester som andre vil elske. Når vi elsker noe, får vi fram det beste i oss.

2. Fokusert. Det handler om å kunne gjør en ting skikkelig, mens du har flere baller i luften. Det betyr at du må velge noe bort selv om det gjør vondt. Å velge bort noe som ikke betyr noe for deg, er ingen kunst. Ifølge Steve Jobs betyr det å være fokusert å kunne velge bort noe du synes er en fantastisk idé, fordi du jobber med noe som er viktigere.

3. Ydmyk. Selv om du har trodd 100 prosent på noe, må du være åpen for å endre, innse at det var feil spor. Det engelske begrepet FAIL er også en forkortelse for: First attempt in learning. Det er viktig å se på det å feile som første forsøk på læring.

4. Tålmodig. Unge som er vokst opp med likes og drillet på instant gratification, er vant til å få svar fort og forventer bekreftelse. Det gjør du ikke når du jobber med utvikling. Det tar tid å lykkes. Du fokuserer på en ting til du feiler, så prøver du noe annet. Slik holder vi på. Ingen banebrytende teknologi eller app er utviklet på første forsøk. Du må ha stamina, utholdenhet og forestillingsevne.

Forbrukerteknologen uttaler seg på eget og generelt grunnlag og ikke på vegne av banken.