Føniks-prosjektet: En verdensrekord i ombruk?

Føniks henter heis fra Hellas og toalett fra tinghuset. Ambisjonen er å lage et bygg med 100 prosent ombruk – med hjelp fra DNB.

OMBRUK: Føniks i Bergen er et ombruksprosjekt med mål om tilnærmet 100 % ombruk. Foto: Illustrasjon: Viktor Svantesson / Artec
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 05. feb 2025
Artikkelen er flere år gammel

– Føniks er det kuleste prosjektet i Norge. Vi skal sette verdensrekord i ombruk!

Det sier en entusiastisk Christine Flataker Johannessen, CEO i Frydenbø Eiendom, en del av det familieeide bergenskonsernet Frydenbø Group, til DNB Nyheter.

Føniks-prosjektet ligger i Damsgårdsveien 127 i Laksevåg i Bergen, og var også det første hovedkontoret til Frydenbø i sin tid. Bygget, som er på 2200 kvadratmeter, skal gjennom prosjektet få en framtidsrettet fornyelse basert på prinsippet om nesten 100 prosentombruk. «Et hårete mål», innrømmer de selv.

– Målet er ikke bare å utvikle andre deler av eiendomsporteføljen vår, men også utvikle hele eiendomsbransjen ved å vise hvordan ombruk kan gjennomføres i stor skala.

Representantene fra Frydenbø sier at de helt avhengige av leverandør- og rådgiverbransjen for å lykkes med Føniks-prosjektet. 

TV 2 HJELPER DEG: –Vi har fått ventilasjonskanaler, teppefliser, fasadeplater og mer fra TV 2-bygget, forteller konsernsjefen i Frydenbø Eiendom.. Foto: Oddbjørn Roksvaag

Innovative løsninger

Prosjektet baserer seg på utstrakt samarbeid mellom en rekke aktører. De viktigste er arkitektselskapet Artec, Bergen kommune, DNB, «Finn.no-for-bedrifter»-nettsiden Loopfront og innovasjonsprogrammet FutureBuilt, som har som visjon å utvikle bærekraftige nullutslippsbyer. Samtidig som Frydenbø har samlet opp byggematerialer med det de kaller god restlevetid fra blant annet Loopfront, har de tillegg kontaktet venners venner for å finne ting de trenger til bygget. Det har tatt dem både nært og fjernt.

– Vi har fått ventilasjonskanaler, teppefliser, fasadeplater og mer fra TV 2-bygget og en brukt heis fra Hellas som sto i et testtårn på fabrikken utenfor Tessaloniki. Vi har også hentet handikaptoaletter fra Bergen tinghus og andre toaletter fra et borettslag i Mårdalen. For å nevne noe.

Ikke overraskende gir den hårete ombruk-ambisjonen også uventede utfordringer. Som igjen betyr at ting nødvendigvis vil ta mer tid enn hvis du bestiller alt nytt fra butikken eller fabrikken.

– Vi har for eksempel oppdaget flere byggetrinn enn forventet. Og vi må bruke tid på å klargjøre komponenter. Som for eksempel ventilasjonskanaler som må vaskes og tilpasses. Bulker og småfeil må rettes, og når disse komponentene skal på plass, blir det som et slags Tetris-spill. Vi er avhengige av riktige rådgivere og utførende.

GJENBRUK AV DO: Noen av toalettene kommer fra et borettslag i Mårdalen. Foto: Viktor Svantesson / Artec

DNB er en bank som er opptatt av det vi driver med

Frydenbø er tydelig på at DNB spiller en viktig rolle i Føniks-prosjektet.

– Vi opplever DNB som en viktig partner, spesielt tilknyttet rapportering og taksonomien. DNB har gjort mye grunnleggende arbeid som vi kan ta med oss i vår bærekraftsrapportering. Vi er veldig glade for å ha en bank som er så opptatt av det vi driver med, sier leder for marked i Frydenbø Eiendom, André Feste.

Han legger til:

– Selv om dette er en stor bank, har DNB også vært overraskende fleksible. Det har vært en stor fordel for oss.

Utviklingsprosjektet Føniks er planlagt ferdigstilt i løpet av våren 2026. Se videoer  av byggereisen her

STOLT AV FØNIKS: Christine Flataker Johannessen, CEO i Frydenbø Eiendom, og André Feste, leder for marked i Frydenbø Eiendom. Foto: Helene Myking
Føniks
Gjenbruk er bra for både klima og lommeboka, sier DNB

Eiendomsbransjen står for en betydelig del av Norges råvareuttak og utgjør omtrent 25 prosent av Norges totale avfallsmengde. Prosjektfasen representerer også de største klimagassutslippene i et byggs livsløp. Faktisk kan så mye som 80 prosent av et byggs totale utslipp knyttes til valg av materialer og aktiviteter i selve byggeprosessen.

– Derfor er gjenbruk og effektiv ressursutnyttelse et av de mest betydningsfulle bidragene fra bransjen for å redusere indirekte klimagassutslipp, sier bærekfraftsrådgiveren Herlaug Louise Fyhn i DNB.

Både Norge og EU har vedtatt handlingsplaner som skal fremme en sirkulær økonomi, men foreløpig finnes det få konkrete eksempler på hvordan gjenbruk gjennomføres i praksis.

Nettopp derfor prosjektet Føniks i Bergen er så viktig, understreker Fyhn.

– Føniks er et ombruksprosjekt som ikke bare bidrar til å redusere utslipp, men som også fungerer som en levende lærebok for hvordan sirkulær økonomi kan fungere i praksis. Prosjektet gir verdifull erfaring, og takket være utbyggers åpenhet og villighet til å dele tjener det også som inspirasjon for andre.

Som bærekraftsrådgiver for bedriftsmarkedskunder i DNB er Fyhn mektig imponert over engasjementet og gjennomføringsevnen som Frydenbø viser gjennom dette prosjektet.

– Jeg følger spent med på utviklingen, og gleder seg til å besøke bygget når det står ferdig i 2026!

Mer informasjon: Sirkulær økonomi

Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi

OMBRUK: Det er mye materiale som må hentes fra andre aktører. Foto: Viktor Svantesson / Artec
Hvor mye klima- og kostnadsbesparelser gir Føniks?

– Når det gjelder klimagassbesparelser så viser våre klimagassberegninger i utgangspunktet at det er mulig å bespare bortimot 90 % av klimagassutslipp ved å bruke rehabiliterte materiell og gjenbruk fra andre bygg. Dersom du ser på den reelle kostnaden ved å gjenbruke materialer så er dette vanskelig å svare på nåværende tidspunkt. Regnestykket er usikkert – og vi er heldig at siden vi går foran her så har vi mange som ønsker å være med på laget vårt. Vi tror derfor ikke at dette prosjektet nødvendigvis reflekterer den reelle kostnaden ved gjenbruk/ombruk. Kalkylene våre per i dag tilsier at vi skal levere bygget rimeligere enn dersom vi sammenligner med å rehabilitere et bygg ved bruk av nye materialer, sier konsernsjef Christine Flataker Johannessen i Frydenbø Eiendom. 

ARKITEKT: Viktor Svantesson i Artec. Foto: Viktor Svantesson / Artec