Barn handler spill uten at foreldrene vet det

Når kunder opplever å bli belastet for kjøp hos disse butikkene som de ikke har gjort, er det ofte barna deres som har gjort disse kjøpene. De har brukt foreldrenes kort – med eller uten viten og vilje.

Banken har sett reklamasjonssaker hvor et barn over tid har brukt til opptil 140.000 kroner på spilltransaksjoner. I ett tilfelle hadde barnet brukt kortene til begge foreldrene, og all bruk var relatert til Playstation-spill. 

Barn eksponeres for mange fristelser og ser ikke alltid konsekvensene av det de gjør.

Vær obs på lootbokser

Forbrukerrådet har laget en rapport hvor de gjør oppmerksom på spillselskapenes utnyttelse av såkalte lootbokser.

Lootbokser finnes i spill av alle slag og er mysteriepakker med digitalt innhold. Forbrukere bruker ekte penger for å motta slike pakker med in-game innhold som gir fordeler videre i spillet, eller som fungerer som kosmetisk tilbehør til spillfiguren. Det kan være våpen, såkalte skins eller spillets egen virtuelle valuta, for eksempel V-Bucks.

Innholdet i lootbokser er ukjent for kjøperen fram til det er mottatt. Du vet altså ikke hva du betaler for før du har kjøpt det!

– Vi ser at lootbokser brukes til å skape avhengighet, benytte manipulerende mekanismer og profittere på sårbare forbrukergrupper, forteller juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, i rapporten.

DNB kan ikke se nøyaktig hva som handles i spillbutikkene, men mange av reklamasjonene på store beløp gjelder lootbokser og skins kjøpt hos Google, Playstation, Microsoft, Apple, iTunes, Steam og andre tilbydere.

Vegar Johansen, fagansvarlig i Kort- og bankreklamasjoner i DNB, vil derfor oppfordre foreldre til å aktivere passord eller ansiktsgjenkjenning for kjøp i app og spill.

På de fleste seriøse nettsteder kan du legge inn passordkontroll for nye kjøp i slike applikasjoner.

– Dette er et enkelt tiltak for å begrense slike kjøp, som ofte blir gjort av både små og større barn, sier Johansen.

Mindre barn vet ikke alltid hva de gjør

Når det gjelder kjøp gjort av mindre barn så er foranledningen ofte at en av foreldrene har registrert kortet sitt i en app eller i en spillprofil.

– Så lenge et kort er registrert, blir «spilleren» ikke hindret fra videre spill med mindre det er lagt inn begrensninger for nye kjøp i app eller profil, gjør han oppmerksom på.

Er barnets mailadresse kontaktpunkt?

Dersom barnet har egen profil hvor kun barnets e-postadresse er lagt inn som kontaktpunkt, vil kjøpsbekreftelsen gå til denne adressen. Foreldre eller foresatte vil være uvitende om kjøpet.

– Som regel får barn lov til å gjøre det første kjøpet, mens kjøp som gjøres i ettertid enten blir gjort uten at barnet skjønner det selv eller med en slags viten.

Johansens beste tips i denne typen saker er å legge inn en kjøpsbegrensning, for eksempel med passord eller at man sletter kortinformasjonen etter at det første kjøpet er foretatt.

– Hos de fleste store spillnettsteder er det også mulig å kjøpe gavekort eller verdikoder der du fyller på en virtuell lommebok, opplyser han.

Større barn vet ofte hva de gjør

Kjøp foretatt av større barn er en helt annen sak. Disse vet som regel hva de gjør.

– Vi har dessverre sett mange eksempler på at større barn har misbrukt foreldres eller besteforeldres kort med viten og vilje, sier han.

Store barn vet mer enn foreldrene om hvordan spillene eller appene fungerer, og benytter derfor ofte ulike kort for å få gjennomført kjøpene.

– Foreldre flest tror jo det beste om barna sine, og mange er derfor litt naive. Det skjønner vi når de rett etter en nylig avsluttet reklamasjonssak tar kontakt fordi det samme har skjedd igjen på et nytt kort. Da forstår vi hva som har skjedd, men det er vanskelig å fortelle en foresatt at barnet deres med stor sannsynlighet har misbrukt kortet med viten og vilje.

Sett dere inn i barnas nettbruk

Johansen vil derfor oppfordre foresatte til å spørre barna sine om de kjenner til kjøpet før de reklamerer til banken. Og til å oppbevare kortene sine slik at de ikke er tilgjengelig for andre.

Han vil også oppfordre dem til å sette seg inn i barnas nettbruk og forsøke å gi dem gode holdninger på dette området.

– Vi gjør det vi kan for å hjelpe kunder som reklamerer, men i slike saker er det sjelden grunnlag for at kjøpene kan bli refundert. Dersom vi melder en slik sak som svindel til Visa eller Mastercard, kan det også resultere i at barnets spillprofil blir sperret på spillet eller i appen, slik at spill ikke lenger blir mulig. Dette er ofte den verst tenkelige konsekvensen sett med barnas øyne, erfarer Johansen.

Ifølge § 1–2 i Skadeerstatningsloven er foresatte ansvarlig for inntil kr 5.000 for barns eget misbruk. Skadeerstatningsloven gjelder til barnet fyller 18 år.

Svindel forekommer også

En del av belastningene som kundene reklamerer på, er også ren svindel. Dette har som oftest skjedd fordi kortinformasjon er stjålet eller kommet på avveie på grunn av datainnbrudd.

– Disse svindelsakene fanges raskt opp av bankens overvåkingssystemer og skiller seg tydelig ut fra sakene hvor barn har kjøpt spill uten foreldrenes viten. Slike belastninger vil raskt bli refundert ved reklamasjon, opplyser Johansen.