Hvitvasking og terrorfinansiering krever ofte en relasjon til en bank. Banker er derfor spesielt sårbare for å bli misbrukt. Det viser den nylig oppdaterte vurderingen av DNBs hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko.

Deler for å forebygge

Formålet med risikovurderingen er å gi de ulike enhetene i DNB et overordnet bilde av hvilke risikofaktorer som bør tas i betraktning ved utarbeidelsen av enhetenes egne risikovurderinger. 

Seniorrådgiver i Group Compliance i DNB, Thorvald Tobias Vik Steen, forklarer at disse vurderingen skal bidra til at bankens ansatte ser hvor de i sitt daglige arbeid skal være spesielt påpasselige med å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.

Risikovurderingen ble nylig godkjent av bankens styre. I versjonen som offentliggjøres her, er det gjort kun små tilpasninger for å ivareta DNBs taushetsplikt.

- Ikke alle banker og bedrifter har anledning til å bruke like mye ressurser som DNB på dette arbeidet. Derfor vil vi også i år dele vurderingene og funnene våre i håp om at det kan bidra til at mer kriminalitet forebygges eller stanses, sier Steen.

Viktige trender å være obs på

I risikovurderingen fremheves særlig disse områdene, hvor Group Compliance i DNB ser nye trender som det er viktig å være obs på. Steen forklarer hvorfor:

 Private equity (PE)

- PE-fond forekommer stadig oftere både som DNBs egne kunder og som eiere til selskaper som er DNB-kunder. I tillegg kan også de selskapene som administrerer PE-fondene være kunder i DNB. Fondene opptrer i de fleste økonomier og forvalter anslagsvis 10 billioner amerikanske dollar. I et lekket FBI-notat fremholdes det at private equity-industrien misbrukes til å integrere kriminelt utbytte i det legitime, globale finansielle systemet.

Kryptovaluta/virtuell valuta

- Risikoen for at kryptovaluta og spesielt uregistrerte vekslere skal bli brukt til hvitvasking av midler, vurderes å være høy – og utbyttet kan sluses videre gjennom DNB. En særlig utfordring er vekslere som er registrert i en annen jurisdiksjon, men som benyttes av DNBs kunder.

Ifølge DNBs interne statistikk går majoriteten av DNBs transaksjoner mellom kunder og vekslingstjenester nettopp til slike utenlandske vekslere.

RegTech-løsninger

- Dette er nye teknologiske verktøy som først og fremst skal overvåke nye regler og reguleringer, men også bidra til rapportering og etterlevelse. DNB er i startgropen med flere slike initiativer, og opplever et trykk fra tilbydere av RegTech-løsninger for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Selv om det er åpenbare fordeler, ser DNB med bekymring på at løsninger som skal være «compliant-by-design» kan bli en hvilepute, der kritiske vurderinger i praksis overlates til eksterne leverandører uten tilstrekkelig innsikt i virksomhetens  hvitvaskings- og terrotfinansieringsrisiko. Konsekvensene av mindre svakheter kan fort bli store når slike løsninger rulles ut på et stort antall kunder. 

Globalisering

- Risikoen for at økt globalisering bidrar til at flere trusselaktører spesialiserer seg og samarbeider om hvitvasking og terrorfinansiering anses som noe høy. Trusselen fra høyreekstremisme i Norge har eksempelvis utviklet seg i negativ retning. For DNB innebærer dette at arbeidet med å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering må rettes mot nye miljøer og enkeltindivider. Finansieringen av denne typen terrorisme følger andre mønstre og går til andre geografiske områder enn for eksempel islamistisk terrorisme.

Innsider-trusselen

Han viser også til erfaringene fra EncroChat, en kryptert kommunikasjonsplattform som fransk politi i samarbeid med Europol fikk tilgang til våren 2020. Plattformen ble brukt av kriminelle over hele verden, og politiet kunne overvåke samtalene i sanntid. 

- Politiet lærte da mer om hvordan narkotikakriminelle hvitvasker. I disse samtalene kom det også fram at bankfolk var «sentrale muliggjørere» for hvitvasking gjennom å bidra til låneopptak og ved å sørge for at foretak kunne benyttes i ulovlig virksomhet, forteller han.

Dette materialet ble delt med politi i flere land. Bare i Sverige førte det til at 230 mistenkte ble varetektsfengslet våren 2021. 

Også i Norge har EncroChat-avsløringene ledet til pågripelser. Omfanget av narkotikasmuglingen til Sverige viste seg å være omtrent ti ganger større enn antatt. Erfaringene som svensk politi gjorde seg er nå bakt inn i DNBs risikovurdering.

Kontanter og krypto 

- I et hvitvaskingsperspektiv ser vi av sakene i Sverige at kontanter stadig er det foretrukne betalingsmiddelet for narkotikakriminelle, selv om de også har begynt å bruke kryptovaluta, sier Steen.

Han ble overrasket over at kontantbruken fortsatt var så omfattende i EncroChat-komplekset, når kryptovaluta tilbyr både anonymitet og rask forflytning av kriminelt utbytte på tvers av landegrensene.

Både kontanter og kryptovaluta anses i risikovurderingen å ha høy, iboende risiko for både hvitvasking og terrorfinansiering.

Betalingsforetak

- Erfaringene fra nevnte Encrochat gir grunn til å tro at betalingsforetak stadig er mye brukt av kriminelle, tross den raske utviklingen innenfor virtuell valuta. For betalingsforetak med begrenset tillatelse og grensekryssende virksomhet kan pengeoverføringer bli misbrukt av kriminelle fordi dette er en rask og enkel måte å flytte utbytte over landegrenser. Det er vanskelig å spore pengene, særlig når de overføres til konfliktområder. Slike pengeoverføringer er særlig vanlig i hvitvaskingssaker og kan også være en kanal for terrorfinansiering.

Les risikovurderingen i sin helhet her

Kilder: I arbeidet med risikovurderingen har Group Compliance i DNB har brukt et bredt utvalg nasjonale og internasjonale kilder i tillegg til DNBs egne erfaringer.

Komplett kildeliste finnes i risikovurderingens kapittel 6.1.