Klimaenighet på overtid i Glasgow

De to uker lange klimaforhandlingene i Glasgow gikk på overtid, men etter noen nervepirrende siste forhandlingsrunder og vonde kompromisser ble verdenssamfunnet omsider enige om den såkalte Glasgow Climate Pact. Her er en oppsummering av de viktigste punktene.

COP26-president Alok Sharma var tydelig emosjonell da han konkluderte de to uker lange klimaforhandlingene lørdag, og samtidig formidlet at avtalen i siste liten måtte endres for at den skulle godkjennes av alle de involverte partene. På COPene er det nemlig slik at alle må med, skal man få en avtale i havn. Da India i siste liten kom med et nytt forslag til avsnittet om fossil energi, vakte det derfor stor frustrasjon.

I 12. time ble imidlertid partene enige om en avtale, The Glasgow Climate Pact.

Her er noen av punktene

• 1,5-gradersmålet lever: Mens målet i Parisavtalen har vært å holde global oppvarming under 2 grader, men helst under 1,5, er man nå helt tydelige på at målet er å holde global oppvarming under 1,5 grader. Det er positivt, for en rekke rapporter den siste tiden har vist at hvis vi fortsetter slik vi gjør nå, ligger vi an til å ende langt over dette målet. Beregninger fra Climate Action Tracker viser at vi er på vei mot 2,7 graders oppvarming nå, men at hvis det leveres på nyere innmeldte utslippsmål, kan temperaturstigningen begrenses til 1,8 grader (i beste fall). Det er imidlertid ikke nok, så ikke bare må partene levere på løftene, men også stramme dem inn fremover.
• Klimamålene skjerpes og hastigheten økes: Som rapportene viser, er det nå verdenssamfunnet virkelig må sette inn støtet på klimamål. I denne avtalen er landene enige om å øke hastigheten. De har derfor sagt ja til å vurdere og styrke de nasjonale utslippsmålene (Nationally Determined Contributions) i 2022. I 2023 samles lederne for å diskutere den globale fremgangen. Dette er positivt, både fordi landene holdes ansvarlige for innmeldte mål, samt kjenner på presset etter å styrke disse løpende.
• Ferdigstillelse av The Paris Rulebook: Retningslinjene for Parisavtalen er ferdigstilt etter seks års diskusjoner. Dette inkluderer Artikkel 6, som etablerer et rammeverk for internasjonal handel med CO₂ -kvoter, og dermed bidrar til å sikre reelle kutt ved at man hindrer dobbelttelling. Sammen med Singapore, har den norske delegasjonen vært sentral i forhandlingene om klimakvoter.
• Fossil energi er en del av teksten: Selv om det ble amper stemning mot slutten da India bidro til at opprinnelig ordlyd om utfasing av kull ble utvannet, er det verdt å merke seg at fossil energi faktisk ble nevnt i selve teksten. Kompromisset ble at kull uten fangst og lagring av CO₂ skal fases ned. Landene ble også enige om å fase ned ineffektive statlige subsidier til fossil energi.
• Mobilisering av finans: Store investeringer må til for å sikre omstillingen til et lavkarbonsamfunn, og ett av de store temaene har vært hvem som skal ta regningen for klimagildet. Særlig har utviklingsland presset på for at rikere land skal ta en større del av kostnadene. Sistnevnte hadde egentlig lovet 100 milliarder USD i årlig klimafinansiering til utviklingsland fra 2020. Dette målet ble ikke nådd i år heller, men fra 2025 håper man at landene vil gi det dobbelte, sammenliknet med 2019-nivået. Her er det også verdt å merke seg at finansinstitusjoner naturligvis også spiller en viktig rolle, og det er derfor viktig at også de holder trykket oppe.

Blandede reaksjoner: Fra fortvilelse til optimisme

Reaksjonene etter at avtalen ble offentliggjort, har vært svært blandede.

- Klimatoppmøtet er over. Her er en kort oppsummering: Bla, bla, bla, tvitret ikke overraskende klimaaktivist Greta Thunberg. Hun har allerede uttrykt stor skepsis over forhandlingene, så det kom ikke som noen overraskelse at hun mente at det «ekte arbeidet fortsetter utenfor disse veggene».

Heller ikke FNs generalsekretær António Guterres var fornøyde med forhandlingene.

- Det blir tatt viktige skritt, men dessverre var ikke den politiske viljen stor nok til å løse de dype uenighetene. (…) Vår skjøre planet henger i en tynn tråd, sa Guterres.

Flere organisasjoner har uttalt at de er skuffet over forhandlingene, men det er også flere som understreker at vi tross alt må si oss fornøyde med at verden nådde en avtale som fornyer og forsterker 1,5-gradersmålet.- Et steg i riktig retning

- Klimamøtet i Glasgow har tatt oss et stort steg i riktig retning. Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet. Vi trenger en enda raskere overgang til fornybar energi og teknologi for å bruke den på alle samfunnsområder, sier klima- og miljøminister Barth Eide.

1,5-gradersmålet er fortsatt i live

Noe av det viktigste å ta med seg fra klimatoppmøtet, er altså at 1,5-gradersmålet fortsatt er i live, at det er den nye målestokken, men at det fortsatt gjenstår mye arbeid hvis det skal være håp om å nå det.

Mer om The Glasgow Climate Pact her.