Klimamål består, men uklart hvordan vi når dem

FN-klimatoppmøtet COP27 samlet verdensledere, interesseorganisasjoner og næringsliv til en to-ukers politisk bikube i Sharm el-Sheikh i Egypt. 

De tre viktigste punktene i slutterklæringen

1,5 gradersmålet lever videre: Målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader (sammenlignet med førindustriell tid) ble bekreftet. Målet ble første gang vedtatt i den såkalte Paris-avtalen (COP21) i 2015, og er den sentrale styringsvariabelen for klimaarbeidet. Det er imidlertid mer og mer usikkert hvordan verden skal greie å nå dette målet, særlig ettersom det kom få nye og konkrete tiltak på bordet under årets klimatoppmøte.

Kull skal ut, men olje og gass henger igjen: Det er fortsatt enighet om å fase ut kull som energikilde innen 2040 (for rike land, og 2050 for fattige land). Vedtaket fra COP26 i Glasgow i 2021 står dermed ved lag. Det ble imidlertid ikke enighet om å fase ut andre fossile energikilder, som olje og gass, til tross for press fra blant annet USA, EU og de nordiske landene (inkludert Norge).

Klimaskjevheter skal kompenseres: Partene ble endelig enige om å opprette et fond for «tap og skade». Det gir forpliktelser til de landene som til nå har bygget sin velstand på å forurense mye uten å merke vesentlige klimakonsekvenser. De skal fremover overføre penger til nasjoner som har forurenset lite, men som har måttet tåle uforholdsmessig store konsekvenser (tap og skade) av global oppvarming. Det gjelder for eksempel øystater som må håndtere at havet stiger, og land i Afrika som opplever at ørkenen sprer seg og næringsgrunnlag forsvinner.

Energisikkerhet og klima

Krigen i Ukraina har satt spørsmålet om energisikkerhet på spissen i Europa. På kort sikt krever situasjonen sikre leveranser av olje og gass, men den forsterker og fremskynder også mange planer om utbygging av fornybar energi. Dette gjelder særlig i Europa, Japan og Australia. 

I tillegg vil den amerikanske klima- og skattepakken «Inflation Reduction Act», som ble vedtatt i august, gi sterke økonomiske insentiver til omlegging mot fornybare energikilder.

Investeringene i fornybar energi forventes i første omgang å gå til prosjekter innen modne og kostnadseffektive områder som solenergi og vindkraft. Mange av disse vil være lønnsomme for bedriftene som investerer i dem.

- Det finnes ikke nok offentlig kapital

USAs klimautsending John Kerry sa i Egypt at «ingen myndighet i verden har nok penger til å løse klimakrisen». Det finnes altså ikke nok offentlige penger til å finansiere hele det grønne skiftet. Det betyr at banker og private investorer må på banen. Mange klimaprosjekter innebærer imidlertid høy risiko, særlig i utviklingsland, og sliter derfor med å tiltrekke seg privat kapital.

Denne risikoen kan myndighetene kompensere ved hjelp av ulike risikoavlastende ordninger, men det finnes fortsatt få etablerte mekanismer for dette. Under COP27 ble det lansert noen nye initiativ på området, blant annet fra et sentralt internasjonalt nettverk av sentralbanker og finanstilsyn (NGFS). 

Frem mot COP28 i månedsskiftet november-desember 2023, vil NGFS arbeide med noen «case-prosjekter» og en håndbok for såkalt «blended finance». Her skal prosjekter finansieres med en kombinasjon av offentlig og privat kapital, hvor det offentlige er med å dekke eventuelle tap som skyldes for eksempel umoden teknologi eller usikre markeder. På den måten kan offentlige og private krefter gjennom samarbeid akselerere det grønne skiftet. 

Grønnvasking er ut

I løpet av det siste året har det vokst frem en bekymring både i FN-systemet og blant investorer og myndigheter, for at private initiativer i det grønne skiftet ikke leverer det de lover. I noen tilfeller er det også snakk om regelrett grønnvasking – å fremstille prosjekter og selskaper som mer miljøvennlig og grønne enn det reelt sett er dekning for. 

På COP27 la en FN-ekspertgruppe frem en rapport som gikk i dybden og gransket selskapers frivillige forpliktelser og løfter om å bidra til å redusere netto utslipp av klimagasser til null (det som ofte omtales som Net Zero). Rapporten gir klare definisjoner for hva som kreves for å hevde at man er i tråd med Net Zero og understreker viktigheten av å sette vitenskapsbaserte mål og fremlegge troverdige omstillingsplaner.  

Har vi riktige måleverktøy i omstillingen?

Banker og investorer forvalter mye av den private kapitalen som kan investeres i det grønne skiftet, og det ligger en klar forventning til å gjøre både utlåns- og investeringsporteføljer grønnere. Utvikling og fremskritt kan for eksempel måles ved å se hvor stor andel grønne aktiviteter og prosjekter banker og investorer har finansiert. EU har vedtatt en rekke kriterier for hva som kan regnes som grønt i en slik sammenheng – den såkalte taksonomien. 

De siste ukene har imidlertid flere representanter fra finansnæringen uttrykt bekymring for at de nåværende rammeverkene vi har på bærekraftsområdet – slik som EUs taksonomi – ikke er tilstrekkelig for den grønne omstillingen vi trenger. I en verden hvor 80 % av energiforbruket kommer fra fossile kilder, må fokus i større grad vies omstillingen av de mest utslippsintensive sektorene. Uten bedre rammeverk for å måle og motivere til omstilling av hele økonomien, kan vi risikere at utslippene i samfunnet ikke reduseres tilstrekkelig.

Vil du høre mer detaljer – se studiosendingen fra UN Global Compact Nordic hvor diskusjonene og konklusjonene fra COP27 diskuteres: COP 27: Conclusions and Impact on Business – Global Compact Network Sweden