Koronapandemien vil påvirke framtidens energibehov betydelig

Effekten på klimautslippene er minimal, men endrede vaner som følge av covid-19 vil prege energibehovet i tiden som kommer.

KLIMA: Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL, mener verden i dag har både nok kunnskap og teknologi til å forhindre klimakrisen. Foto: NTB scanpix
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 01. jul. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL skriver i sin energirapport «Energy Transition Outlook» at de økonomiske og atferdsmessige følgene av covid-19 vil føre til en betydelig reduksjon i den langsiktige etterspørselen etter energi.

Sammenlignet med DNV GLs prognose før pandemien vil menneskehetens samlede energibehov være 8 prosent lavere i 2050, mener forskerne som står bak rapporten.

- Covid-19 har ført til enormt mye menneskelig lidelse, men har samtidig vist oss at det er mulig å gjennomføre tiltak raskt og i stor skala, sier Remi Eriksen, konsernsjef og administrerende direktør i DNV GL.

Mindre energibruk framover

Selv om energieffektivisering fortsatt er den viktigste drivkraften for å redusere verdens energibehov, har også lavere økonomisk aktivitet som følge av pandemien også bremset etterspørselen ytterligere, heter det i rapporten.

Forskerne mener at folks endringer knyttet til ferieturer, arbeidsreiser og arbeidsvaner ikke vil forsvinne, men føre til en varig endring. Endringene vil dempe energibruken og minske etterspørselen etter fossilt drivstoff. Bruken av hjemmekontor vil føre til redusert etterspørsel etter kontorlokaler og mindre reisevirksomhet.

Minimal effekt for klimautslipp

Rapporten slår fast at Covid-19 også har påskyndet utslippstoppen av CO₂, men effekten er imidlertid minimal. For å nå Parisavtalens ambisjon om å holde global oppvarming under 1,5 grader, må verden gjenta den utslippsnedgangen vi nå opplever i 2020, hvert år fremover.

- Vi står fortsatt ved et kritisk veiskille. I utgangspunktet har vi teknologien som trengs til å oppfylle ambisjonene i Parisavtalen, men vi trenger smartere løsninger som kan skalere opp disse teknologiene mye raskere, sier Eriksen.

DNV GLs prognose viser at CO₂ -utslippene etter alt å dømme nådde toppen i fjor. Selv om utslippstoppen ligger bak oss og etterspørselen etter energi flater ut fram til 2050, går energiskiftet langt fra raskt nok.

Ett ekstra år

Virkningene av covid-19 på energietterspørselen vil bare gi menneskeheten ett ekstra år med utslipp før målet på 1,5 grader er oppbrukt – i 2029 – og et par år før den tillatte utslippsmengden for målet på 2 grader er oppbrukt – i 2050.

- Klimakrisen har et enormt omfang, men vi har både kunnskapen og teknologien som trengs for å forhindre krisen. Bedrifter og myndigheter må agere nå. Vi må skalere opp bruken av fornybare kilder, forbedre energieffektivitet og ta i bruk karbonfangst og -lagring i industrielt omfang, sammen med bruk av alternative drivstoffkilder, avslutter Eriksen.