Ser kraftig økning i hvitvasking

DNB rapporterte 35 prosent flere mistenkelige forhold i 2025 enn året før.

UNDER ANGREP: – Den norske tillitsbaserte samfunnsmodellen er under angrep, konstaterer Berit Børset, analyse- og utredningsleder i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 14. jan. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Det framgår av den helt ferske rapporten «Finansiell Trygghet: Når virkeligheten utfordres», som blir offentliggjort og presentert i dag på DNBs sikkerhetskonferanse for bransjefolk, journalister og andre som har nytte av å se utviklingen i trusler og trender fra et DNB-perspektiv. 

– Den norske tillitsbaserte samfunnsmodellen er under angrep, konstaterer Berit Børset, seksjonsleder for analyse og utredning av hvitvasking og terrorfinansiering i DNB. 

Totalt ble 4.666 forhold rapportert til Financial Intelligence Unit (FIU) i Økokrim i 2025, en økning på 35 prosent sammenliknet med 2024. Samlet gjelder dette mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering ved 8.245 kundeforhold, fordelt på 6.397 personkunder og 1.848 bedriftskunder. 


– Vi ser at økonomisk kriminalitet intensiveres og profesjonaliseres og at aktører utnytter sårbare personer, legitime virksomheter og benytter profesjonelle tilretteleggere for å skjule eller hvitvaske utbytte som stammer fra kriminalitet, opplyser utredninglederen.

Økt misbruk av produkter og tjenester

DNB blir stadig bedre på å avdekke mistenkelige forhold, og noe av økningen kan tilskrives dette. Likevel ser banken også en kraftig økning i misbruk av bankenes produkter og tjenester.   

– Kriminelle retter seg i større grad mot bankens bedriftskundeløsninger og bruker mer avanserte metoder. Hoveddelen av sakene vi rapporterer handler om hvitvasking knyttet til skattesvik, men vi avdekker også stadig flere tilfeller der kriminell aktivitet kan knyttes til virksomheter som ellers fremstår som fullt legitime, sier hun. 

Hvitvasking i Norge er blitt mer attraktivt

Økningen i rapportering av mistenkelige forhold speiler et trusselbilde der det har blitt mer attraktivt for kriminelle å hvitvaske penger i Norge. Økningen skyldes både den geopolitiske situasjonen, styrkede kontroller og generell økt oppmerksomhet spesielt rettet mot finansiering av terror.  

– Det har blitt vanskeligere og dyrere å hvitvaske norske kontanter i utlandet. Framover forventer vi at kriminelle vil ta i bruk flere metoder, utnytte nye betalingskanaler og i økende grad benytte kunstig intelligens (KI) til å skalere opp og skjule sine aktiviteter. Dette krever kontinuerlig tilpasning av bankens kontrollsystemer og en styrket evne til å identifisere komplekse og teknologidrevne trusler, avslutter Børset.

Les mer om utviklingen i hvitvasking i rapporten