- Hvis plast brukes riktig vil det bidra til å løse klimakrisen

- Unødig engangsplast på avveie er en av de største utfordringen verden har i dag. Når dette havner i naturen blir den ikke bare forsøplet, vi mister også masse verdi – fordi denne plasten kunne vært brukt til å gjenvinne nytt materiale –  og vi maler oss inn i et hjørne med tanke på fremtiden vår, sier sirkulærøkonomen, som snart skal ut på et verdensomspennende seilas for å forske på plast. 

Wikipedia definerer sirkulær økonomi som «et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig.» 

Seilaset heter eXXpedition Round the World og er for kvinner på forskningstokt – fra alle disipliner og verdenshjørner. I perioden 2019 til 2021 gjennomføres det 30 etapper i de tetteste havplastsonene i verden for å studere plastforurensning. Etappen Kristine nå skal være med på starter på kvinnedagen 8. mars og går fra Påskeøya til Tahiti i Fransk Polynesia.

Hun er invitert med fordi hun har utstrakt kunnskap om plast i sirkulærøkonomi og jobber i TOMRA, et selskap som vil fremme forskning på området og som var først i verden med å lage systemer og maskiner for pant og avfallssortering.

- Det var da jeg studerte statsvitenskap at jeg ble nysgjerrig på systemene vi har laget oss i samfunnet, på bærekraft og på hvordan vi måler det. Dette ville jeg være med på å definere, sier Kristine, som i tillegg har en master i industriell økologi fra NTNU.

Hun er nå opptatt av at alle skal følge retursystemene som er etablert i landets ulike kommuner; pante flasker, skylle emballasje og sortere avfall slik de ulike kommunene har lagt opp til dette.

- Det er viktig ikke å gi opp. Alle må gjøre sitt. Det er lov å gå systemene etter i sømmene, men den felles innsatsen er kjempeviktig, mener hun.

Interessen hennes for hav og plast ble vekket for alvor da hun i 2017 brukte seks måneder på å rengjøre strender på Bali. Der lå templene på stranden, og de lokale la igjen sigaretter og dukker pakket i plast som offergaver.

- Innbyggerne går dit for å tilbe havet. Samtidig forsøpler de det. De bruker plast på en måte som har vært vanlig altfor lenge. Men slik forsøpling skjer ikke bare der. Det skjer over hele verden. Det er først nå de siste årene at vi begynt å forstå skadeomfanget. 

God plast, dårlig plast

Oppholdet på Bali åpnet samtidig øynene hennes for hvor viktig og bra materiale plast er i en samfunnsøkonomisk sammenheng. Hvis det håndteres riktig.

- Unødvendig engangsplast  er noe vi er blitt vant til å bruke, men som vi fint kan klare oss uten. Vi bør derfor redusere bruken og sørge for at det vi bruker blir resirkulert. Plast er ikke et onde i seg selv. Brukt riktig er plast et nyttig og viktig materiale, for eksempel til å sikre mat, vann og medisinsk utstyr.

Kristine peker på at matsvinnet kunne blitt langt større uten bruk av plastemballasje. Alternative materialer er ofte mye mer energikrevende å produsere, transportere og gjenvinne enn plast.

Ifølge World Economic Forum vil plastproduksjonen firedobles innen 2050.

- Det gjør det enda viktigere å legge til rette for gjenbruk og sortering. Vi hadde aldri hatt dagens økonomiske vekst uten plast. Dette materialet er en arbeidshest for økonomien. Det er regimet vi har for bruk, kast og gjenbruk av plast som er viktig. Bensinkanne og vaskebøtter er eksempel på plast som er laget for å vare. Plastflasker i det norske pantesystemet er også laget for mer sirkulærøkonomi, sånn at de kan bli til nye flasker igjen.

Verstingen

Folieplast byr imidlertid på utfordringer. Dette beskriver hun som et plastprodukt som er vanskelig å håndtere riktig.

- Folieplast består ofte av ulike lag, såkalte multilayer, som det er vanskelig å skille fra hverandre og materialgjenvinne til nye plastprodukter fordi det er så lite av hver type. Uansett hvordan det sorteres vil noe havne feil.

Som eksempel nevner hun potetgullposer og de små posene med ketsjup og sennep som du ofte tilbys når du kjøper mat på kafé. Eller lignende små poser med sjampo som vi finner masse av i utviklingsland hvor de ikke er vanlig å kjøpe store kvanta av slike produkter.

Hva er verst, klimakrisen eller plasten i havet?

- Hvis plast brukes riktig vil det bidra til å løse klimakrisen. Problemet med plast er ikke at det produseres så mye av det, men at så mye av det havner som søppel i naturen. Vi må bli flinkere til å ta vare på verdien og slutte å putte plast i havet; vi må bli flinkere på gjenbruk og gjenvinning. Dette kan også plastprodusentene bidra til. De har et ansvar for å hente inn igjen det de produserer til markedet ved å legge til rette for at vi som forbrukere kan gjøre gode valg for miljøet.  

Men en ting er å ville det, noe annet er å gjøre det.

- Ja, hvis alle verdens bedrifter fra i morgen av vil bruke gjenvunnet plast i produktene sine, så vil det faktisk ikke være nok. Så høy er den teoretiske etterspørselen, avslutter hun.

Kristines råd til alle som vil bidra:

• Pant alt som kan pantes.
• Sorter alt søppel. Sjekk i din lokale kommune eller ditt fylke for hva som skal sorteres hvor.
• Kutt ut unødig engangsbruk av plast.
• Bruk gjenbrukskopp på farten, ha med deg reisebestikk i veska hvis du reiser mye.
• Bruk gjenbruksemballasje til å lagre mat i hjemme. Glass, bivokspapir eller gjenbruksplast er alle gode alternativer til plastposer og folie.
• Begrens forbruket, kjøp brukt eller færre ting med lenger levetid som gjør mindre skade i vask.
• Vær obs på at syntetiske klær og jeans med stretch inneholder plast og at mye kommer ut  i naturen ved vask hvis du ikke bruker vaskepose. En klesvask kan slippe ut hundretusenvis av små partikler som er skadelig for alt som lever i havet.