Norge kan få økt strategisk betydning

– Rivaliseringen mellom Kina og USA har i mange år påvirket Europa. Nå ser vi at dynamikken både er blitt tydeligere, men også mer komplisert, sier Audun Kolstad Wiig, fagleder for geopolitisk risiko i DNB.

Han mener stormaktsrivaliseringen setter rammer for alt fra teknologi og råvaretilgang til handel, diplomati og sikkerhetspolitikk.

Kina og USA kjemper om global posisjon – Europa havner midt imellom

Ifølge Wiig handler dagens geopolitiske fragmentering om langt mer enn tradisjonell maktpolitikk. Rivaliseringen favner teknologiutvikling, militær balanse, økonomi, politiske modeller og kontroll over globale allianser.

USA har lenge sett Kina som den fremste utfordreren til sin globale posisjon.

– Det ligger i supermaktsbegrepet at det bare finnes én «kongen på haugen» om gangen, forklarer Wiig.

Dermed blir konkurransen uunngåelig.

Wiig peker på at USA har tatt i bruk stadig strengere eksportkontroller og aktiv alliansebygging for å begrense Kinas innflytelse, mens Kina kombinerer statlig og kommersiell makt for å øke sin posisjon globalt.

– Kinas Belt and Road‑initiativ, langsiktige teknologiinvesteringer og strategiske oppkjøp – også i Europa – gjør landet til en tung aktør i alt fra råvaretilgang til infrastruktur.

USAs nye sikkerhetsstrategi endrer maktbalansen

Endringene i amerikansk politikk etter at Donald Trump returnerte til Det hvite hus, er et av de mest betydningsfulle utviklingstrekkene Wiig peker på. USAs sikkerhetsstrategi fra november 2025 legger sterkere vekt på å dominere «den vestlige hemisfære», med søkelys på militær kontroll, råvaretilgang og handelens flaskehalser.

– Strategien innebærer at USA vil sikre sin egen sfære, men samtidig forbeholde seg retten til å gripe inn hvis andre stormakter blir for sterke utenfor sin egen sfære, sier han.

Dette svekker USAs fokus på Europa, noe som igjen øker presset på europeiske land om å ta større ansvar for egen sikkerhet.

Europa balanserer mellom press og behov for autonomi

Spenningene mellom USA og Kina påvirker Europa på flere nivåer. Ifølge Wiig var det amerikansk press, sikkerhetspolitiske bekymringer og Kinas støtte til Russland som lenge har drevet fram større varsomhet i Europas Kina‑politikk. Samtidig søker Europa nå mer strategisk autonomi, særlig innen teknologi, industri og kritisk infrastruktur.

– Diskusjonen rundt Kina vil antakelig endre seg, noe vi allerede har sett i Canada. Det er ikke usannsynlig at EU vil forsøke å definere smalere områder hvor Kina skal begrenses, samtidig som samarbeidet opprettholdes på andre felt, forklarer han.

EU vurderer strengere regler for kinesiske komponenter i mobilnett og industriprodukter. Forholdet til Kina vil fremdeles påvirkes av Europas avhengighet av USA på en rekke områder, ikke minst forsvar. 

Kritiske råvarer: Kinas sterkeste kort

Kina dominerer globalt innen kritiske mineraler, noe som direkte påvirker EUs mulighet til å bygge opp egen industriell og teknologisk kapasitet.

– Elektrifisering, forsvarsindustri og romøkonomi krever råmaterialer som EU i dag er sterkt avhengig av Kina for å få tak i. Det er en klar geopolitisk sårbarhet, sier Wiig.

EU har derfor vedtatt en rekke tiltak for å øke tilgangen på råvarer og redusere avhengigheten av enkeltland, blant annet Critical Raw Materials Act (CRMA) og det nye RESourceEU Action Plan‑initiativet. EU jobber også diplomatisk mot regioner som Sentral-Asia og Den demokratiske republikken Kongo for å sikre leveranser.

Norge har strategiske ressurser og får økt oppmerksomhet

Norge er en del av Minerals Security Partnership, som samler 15 råvareproduserende og konsumerende land, inkludert USA og EU. Norske forekomster på Fensfeltet er allerede nominert til alliansen. Det gir tilgang til teknisk bistand, markedsadgang og ulike finansielle ordninger.

– I et scenario med sterk rivalisering vil slike norske ressurser få økt strategisk betydning, sier Wiig.

Han understreker også Norges rolle i Arktis, hvor norske kapasiteter vil være viktige for amerikanske sikkerhetspolitiske interesser i lang tid fremover.

Et Europa i endring, og nye mulighetsrom for Norge

Spenningen mellom Kina og andre store aktører vil etter all sannsynlighet prege geopolitikken fremover. For Europa betyr dette et økende behov for å finne en balanse mellom sikkerhet, handel og teknologisk utvikling. For Norge betyr det både risiko og muligheter.

– Norske ressurser blir viktigere, norsk sikkerhetspolitikk blir mer kompleks, og Europas avhengighet av stabile partnere øker. Norge vil dermed få en stadig viktigere rolle i de store geopolitiske sammenhengene, avslutter Wiig.