Nye rapporteringkrav på bærekraft tar form

Oppmerksomheten rundt miljø, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) har økt raskt de siste årene.

ESG: Oppmerksomheten rundt miljø, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) har økt raskt de siste årene. Foto: NTB
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 06. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel

Det samme har forventningene knyttet til selskapers rapportering om bærekraft, eller ESG.

Nye rapporteringskrav fra EU på vei

I EU arbeides det nå med nye rapporteringskrav for bærekraft, gjennom det såkalte Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette regelverket vil også gjelde for norske selskaper, muligens allerede for regnskapsåret 2023.

Denne uken kom et første utkast til detaljerte rapporteringsregler fra EU. Disse inneholder konkrete rapporteringskrav både på generelt nivå og for ulike sektorer. Dette utkastet er nå på høring fram til august.

Flere selskaper må rapportere

Den største endringen som følger av CSRD, er at en rekke flere selskaper må rapportere. I EU vil antallet selskaper som må rapportere øke fra om lag 12 000 til 50 000.

Alle selskaper som oppfyller to av tre kriterier vil omfattes av de nye rapporteringskravene: 1. Antall ansatte over 250, 2. Omsetning over 40 millioner euro, 3. Balanse over 20 millioner euro.

Mange nye norske selskaper må derfor forberede seg på et formelt lovkrav om bærekraftsrapportering fremover.

Krav om revisjon av bærekraftsrapporteringen

Det er også verdt å merke seg at det nye regelverket fra EU vil inneholde et krav om attestasjon fra revisor, eventuelt en annen uavhengig tredjepart.

På kort sikt er det krav om at attestasjonen skal gis med moderat sikkerhet, men intensjonen på sikt er attestasjoner som gis med betryggende sikkerhet, slik som for annen regnskapsrapportering.

Dobbel vesentlighet og påvirkning i verdikjeden blir sentralt

EUs arbeidsgruppe legger vekt på såkalt dobbel vesentlighet i utarbeidelsen av de nye rapporteringskravene. Det innebærer at selskaper både må rapportere om hvilken påvirkning de har på samfunnet og interessenter, samt hvordan ESG-forhold påvirker selskapets mulighet til langsiktig verdiskapning.

Det legges også vekt på hvilken påvirkning selskapet har i hele verdikjeden. Det omfatter blant annet såkalte scope 3 utslipp, altså klimagassutslipp som ikke kommer fra utstyr som selskapet selv eier, men som materialiserer seg i verdikjeden. Et annet eksempel er arbeidstakerforhold hos selskapets leverandører.

Fokus på E, S og G

Rapporteringskravet vil omfatte både miljøforhold (E), sosiale forhold (S) og styringsmessige forhold (G).

  • E-en omfatter klimaendringer, naturmangfold, sirkulærøkonomi, ressurseffektivitet,  vann- og marine ressurser og forurensning.
  • S-en omfatter egne arbeidstakere, arbeiderstakere i verdikjeden, impacts på lokalsamfunn og sluttbrukere
  • G-en omfatter styringsmessige forhold, inkl. risikostyring av ESG-risiko, internkontroll mv.