Funksjonshemmende møter digitale utfordringer

Punktskrift på bankkort gjør hverdagen litt enklere

Blinde Hanne Beate Misund har fått bankkort med punktskrift. Det gjør at hun raskt kan finne det blant de andre kortene sine.

ALLE PLASTKORT BØR HA PUNKTSKRIFT: - Det mener Hanne Beate Misund, her på Majorstuen T-banestasjon sammen med førerhunden sin. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 31. mar 2022
Artikkelen er flere år gammel

- Punktskriften utgjør en stor forskjell. Nå går det mye kjappere å finne bankkortet, sier Hanne Beate til DNB Nyheter. 

Punktskrift – også kalt blindeskrift eller braille –  er en skrift for synshemmede, som består av opphøyde punkter som kan føles med fingrene.

DNB-KORT MED PUNKTSKRIFT: Slik ser det ut. De opphøyde punktene gir informasjon om hvilket kort det er. Foto: DNB

Mange har slitt med å finne riktig kort

Siden bankkortene for noen år siden ble helt glatte, har flere blinde og svaksynte meldt at de sliter med å finne riktig kort.

Ifølge Blindeforbundet har rundt 320.000 nordmenn en aller annen for synshemming, og blant disse er nærmere 10.000 blinde. En av dem er Hanne Beate Misund.

GOD HJELPER: Førerhunden er god å ha med. Foto: Stig B. Fiksdal

Det er bakgrunnen for at DNB nå utsteder kort med punkskrift.

Nærmere 275.000 kort med punktskrift er allerede sendt ut til DNB-kunder som har fått fornyet kort eller berstilt nytt. Hanne Beate fikk sitt for to måneder siden.

DNB Nyheter har møtt henne for å høre hvordan hun liker det nye kortet.

Med gul jakke, hvit stokk og førerhund var hun lett å få øye på da hun kom av T-banen på Majorstuen i Oslo, hvor vi hadde avtalt å treffe henne.

DET NYE KORTET HENNES: DNB har så langt utstedt 275.000 kort med punktskrift. Hanne Beate Misund fikK sitt for to måneder siden. Foto: Stig B. Fiksdal

Hvilke problemer hadde du før kortene fikk punktskrift og hvordan går det nå?

- Punktskriften utgjør en stor forskjell. Nå går det mye kjappere å finne bankkortet. Som de fleste andre har jeg flere kort; TT-kort, D-kort og Ruter-kort blant annet. For meg er disse kortene ganske like. De har jo forskjellig farge og design, men det hjelper ikke når jeg ikke kan se dem, poengterer hun.

Misund mener at alle plastkort burde hatt punktskrift.

- Så vidt jeg vet er det bare DNB som har skikkelig god punktskrift på kortene sine. Ruter-kortet har en preget R og BN-bank har merket sine, men det ikke godt nok. Hvis du er litt kald på fingrene eller har dårlig tid, så er det vanskelig å skille dem fra andre kort.

Å vite hva som er opp ned eller bak frem på kortet har aldri vært noe problem for henne fordi bankkortene hennes hele tiden har hatt chip og hakk på siden.

Minibanker unngår hun.

- For det første er de ikke tilrettelagt for blinde og svaksynte. Skulle jeg klart å bruke dem måtte alle ha vært like, og det er de ikke. For det andre ser jeg ikke hvilke andre personer som er der når jeg tar ut penger, så jeg tør ikke.

AVITA: Hanne Beates førerhund, den syvende i rekken. Foto: Stig B. Fiksdal

Førerhunden skal pensjoneres

Vi måtte så klart også spørre litt om hunden hennes også, en nydelig lys labrador retriever. 

- Hun heter Avita, er 10 år og skal dessverre snart pensjoneres, forteller Hanne Beate.

Avita er den syvende hunden hennes.

- Jeg vil søke om ny, så får vi se hvordan det går. Det blir en tilvenningsprosess for begge parter, og den prosessen blir vanskeligere for hver gang, synes hun.

PÅ KAFE: Hanne Beater forteller at digitaliseringen har skapt nye barrierer for blinde. Foto: Stig B. Fiksdal

Blinde møter mange utfordringer

Blinde har mange utfordringer som vi andre ikke tenker over. Hva kan folk gjøre for å gjøre hverdagen enklere for blinde og svaksynte?

- Vis normal folkeskikk, snakk med oss, ikke vær unnvikende. Hvis det ser ut som om vi trenger hjelp er det bedre å spørre enn å bare se på. Og på butikken, se deg rundt! Mange av oss opplever å få kommentarer om at vi bruker for lang tid.

AVITA PÅ KAFE: Her fikk hun komme inn, men slik er det ikke alle steder. Hanne Beate opplever ofte å bli avvist fordi hun har med hund. Foto: Stig B. Fiksdal

Digitale barrierer

Digitaliseringen av samfunnet gjør at Hanne Beate møter mange barrierer: 

Hun nevner noen eksempler:

  • Fastlegen: "Der er det kun betalingsautomat, og den er ikke tilrettelagt for at jeg skal kunne klare å taste inn beløp og kode når det er påkrevd."
  • Sykehusbesøk: "Da får jeg en slik melding på mobilen: 'Når du kommer, registrer deg på denne lenken og gå til venteplass C 11 2010'. Hvordan skal jeg vite hvor det er? Der må du også registrere deg på en skjerm for å få kølapp til å ta blodprøve."
  • Digital legitimering: "Det tilbyr dere, men jeg klarer ikke å skanne en QR-kode for å legitimere meg. Det er også tungvint å måtte dra til et bankkontor selv om jeg alltid får god hjelp når jeg først kommer dit."
  • Netthandel: "Under pandemier ble vi oppfordret til å handle på nettet. Problemet er at mange nettbutikker bare viser bilder av varene, de beskriver dem ikke. Jeg handler mat hos Oda fordi de har den best tilrettelagte løsningen av matleverandørene."

U-land

Hanne Beate opplever at Norge fortsatt er et u-land for funksjonshemmede.

- Ting er mye mer tilrettelagt i utlandet. I Norge er funksjonshemmede den gruppen som blir mest diskriminert, og funksjonshemmede kvinner aller mest. Det er dokumentert, sier hun og viser til statistikk

Samarbeid mellom DNB og Tietoevry

Det er godt samarbeid mellom banken  og Tietoevry i Mo i Rana som har før frem til at DNB nå utsteder kort med punktskrift.

Sistnevnte har hatt tett dialog med Blindeforbundet, Visa og aktuelle leverandører.

- Sammen med banken testet vi ulike løsninger før vi fikk landet det endelige produktet, sier salgssjef i Tietoevry, Geir Vold.

PÅDRIVER: - Produktuvikler i DNB, Morten Storholm, har ledet arbeidet med å utvikle kort med punktskrift.

Produktuvikler i DNB, Morten Storholm, som har ledet utvikingsarbeidet, er glad for at de fikk på plass dette.

- Fremover vil kundene våre få slike kort uavhengig av om de er svaksynte, blinde eller ikke, sier han.

Nå håper Storholm at disse kortene etter hvert kan bli standard i bransjen.

Universell utforming i DNB

DNB har de siste årene gjort en stor innsats for at bankens digitale tjenester skal være universelt utformet. Blant annet er mobilbanken tilrettelagt for blinde og svaksynte, og en ny og bedre nettbank er under utvikling.

Hanne Beate bruker mobilbanken og er godt fornøyd med den.